Når sceneteppet går opp i «Otello» (1887), Verdis nest siste opera, og hans andre basert på et Shakespeare-stykke, står karakterene på utstilling. Regikonseptet fra Georg Zlabinger sier at vi befinner oss på et museum. Koret representerer publikum, men med en litt for enhetlig klesstil tror jeg de færreste i salen føler seg inkludert. Karakterene får så liv, og vi – eller koret – kan deltakende betrakte det som skjer på scenen i et historisk tilbakeblikk.
Regien i Operaen er problematisk, men de musikalske prestasjonene er gode.
Museal Otello
