Kropp og sjel møter ideal, tenker jeg av og til når jeg ser og hører en felespiller på ei scene. Noen ganger vet man hvem de har lært av, andre ganger kan man høre det uten å vite det på forhånd. Man hører hva de ønsker å få til, og møtet mellom personen og idealet, det som skapes i krysningspunktene, blir tydelig. For ingen har samme kropp, ingen har samme sinn, og en kan prøve å kopiere andre til krampa tar en, men det går ikke – heldigvis.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
