Intervju

Elsker, elsker ikke

For den svenske rapperen Silvana Imam er det nå bare å danse på de røde rosene ... eller?

Rauand Ismail
Til deg min kjære: Når Silvana Imam kjenner på kjærligheten er den alltid voldsom. Hatet likeså. Foto: Dawid HabibTil deg min kjære: Når Silvana Imam kjenner på kjærligheten er den alltid voldsom. Hatet likeså. Foto: Dawid Habib

Det går ennå gjetord om de første konsertene hennes. I starten av et tiår der innvandringsdebatten skulle ri Skandinavia som en mare, og det svenske samfunnet befant seg i en politisk brytningstid, sto hun plutselig der, på scener over hele Norden og rommet langt mer enn vi var vant til at rapartister kunne romme. Hun het Silvana Imam, var datter av en syrisk far og en litauisk mor, og bokset liksom langt over egen vektklasse. Cooky pussy; Beastie Boys / Yeah, jag är rappens Tarantino.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.