Høyre slapp mandag et sukkertøy av en lekkasje fra sitt alternative budsjett, som ennå ikke er presentert i sin helhet. Høyre-leder Erna Solberg og finanspolitisk talsperson Tina Bru vil gi skattekutt for vanlige inntekter på ni milliarder kroner. En som tjener 400.000, skal få en lette på 2800 kroner i året, mens en med inntekt på 800.000 får 3200 kroner i skattekutt. Det er et utmerket forslag og sikkert nøye kalkulert av Høyres strateger for å få det tradisjonelle interessepartiet for overklassen til å framstå som et parti for vanlige folk i neste års valgkamp.
Men det er malurt i Høyres beger. Parallelt med skattelettelsene for vanlige lønnsmottakere går Høyre til angrep på de samme yrkesgruppene med en kraftig barbering av fagforeningsfradraget. Partiet kutter det med over 50 prosent, mens arbeidsgivernes mulighet for å trekke fra NHO-kontingenten opprettholdes. Det er et offensivt angrep på fagbevegelsen, som kjemper for å øke organisasjonsgraden for å styrke det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet. LO-leder Peggy Hessen Følsvik og andre fagforeningsledere har allerede reagert kraftig.
Vi vet ikke hvordan den sosiale profilen blir i Høyres alternative budsjett, ettersom vi bare har dette skattedropset å forholde oss til. Men partiet har allerede signalisert at det vil kutte formuesskatten på arbeidende kapital, det vil si aksjer, redusere grunnrenteskatten på havbruk og fjerne exit-skatten. Ostehøvelkuttene i offentlig sektor med det flotte navnet Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (AVB) skal også gjenoppstå. Å fjerne formuesskatten er ingen billig affære. Det vil koste over 30 milliarder kroner. Samtidig er denne skatten den mest omfordelende vi har. Skattebyrden for de 0,1 rikeste vil minke med 13 milliarder kroner årlig hvis den fjernes. Det er karakteristisk at Høyre vil bruke sin politiske kapital på å fjerne en skatt som nesten bare rammer de aller rikeste – uten å erstatte den med noe annet. Det skal kuttes mye offentlig velferd for å finansiere dette. Vi kan derfor være ganske sikre på at skattekutt for vanlige inntekter blir mer enn oppveid av skattelette for de rikeste og dertil hørende velferdskutt for de mange.