Leder

Malurt i begeret

Høyre slapp mandag et sukkertøy av en lekkasje fra sitt alternative budsjett, som ennå ikke er presentert i sin helhet. Høyre-leder Erna Solberg og finanspolitisk talsperson Tina Bru vil gi skattekutt for vanlige inntekter på ni milliarder kroner. En som tjener 400.000, skal få en lette på 2800 kroner i året, mens en med inntekt på 800.000 får 3200 kroner i skattekutt. Det er et utmerket forslag og sikkert nøye kalkulert av Høyres strateger for å få det tradisjonelle interessepartiet for overklassen til å framstå som et parti for vanlige folk i neste års valgkamp.

«LO-leder Peggy Hessen Følsvik reagerer.»

Men det er malurt i Høyres beger. Parallelt med skattelettelsene for vanlige lønnsmottakere går Høyre til angrep på de samme yrkesgruppene med en kraftig barbering av fagforeningsfradraget. Partiet kutter det med over 50 prosent, mens arbeidsgivernes mulighet for å trekke fra NHO-kontingenten opprettholdes. Det er et offensivt angrep på fagbevegelsen, som kjemper for å øke organisasjonsgraden for å styrke det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet. LO-leder Peggy Hessen Følsvik og andre fagforeningsledere har allerede reagert kraftig.

Vi vet ikke hvordan den sosiale profilen blir i Høyres alternative budsjett, ettersom vi bare har dette skattedropset å forholde oss til. Men partiet har allerede signalisert at det vil kutte formues­skatten på arbeidende kapital, det vil si aksjer, redusere grunnrenteskatten på havbruk og fjerne exit-skatten. Ostehøvelkuttene i offentlig sektor med det flotte navnet Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (AVB) skal også gjenoppstå. Å fjerne formuesskatten er ingen billig affære. Det vil koste over 30 milliarder kroner. Samtidig er denne skatten den mest omfordelende vi har. Skattebyrden for de 0,1 rikeste vil minke med 13 milliarder kroner årlig hvis den fjernes. Det er karakteristisk at Høyre vil bruke sin politiske kapital på å fjerne en skatt som nesten bare rammer de aller rikeste – uten å erstatte den med noe annet. Det skal kuttes mye offentlig velferd for å finansiere dette. Vi kan derfor være ganske sikre på at skattekutt for vanlige inntekter blir mer enn oppveid av skattelette for de rikeste og dertil hørende velferdskutt for de mange.

Leder

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.

Datasentre må ha konsesjon

Norske datasentre har blitt milliardbutikk for utenlandske eiere, melder Finansavisen. Den israelske Azrieli-familien kontrollerer gjennom selskapet Green Mountain fem datasentre i Norge. Den kinesiske milliardæren Jihan Wu satser også igjennom Bitdeer-konsernet, som eier datasenter i Molde og i Tydal. Begge har vært brukt til å utvinne kryptovaluta. Tydal i Sør-Trøndelag bygges nå om til å bli Norges største operative KI-senter. «Norge er et perfekt sted å legge datasenter, og den fordelen gir vi bort gratis», sier Robert Næss i Nordea. Norge har rimelig fornybar kraft, kjølig klima og velvillige kommuner.

Folke­mord­hensikt

I desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel for brudd på folkemord­konvensjonen ved Den internasjonale domstolen (ICJ). Saken pågår fortsatt, men domstolen har pålagt Israel å gjennomføre midlertidige tiltak for å forhindre et folkemord på Gazastripa. Blant annet krever domstolen at Israel sikrer uhindret humanitær hjelp til befolkningen og at landet «skal treffe alle mulige tiltak for å forhindre og straffe direkte og offentlige oppfordringer til å begå folkemord av palestinere i Gaza». Det har lenge vært klart at humanitær hjelp ikke slipper uhindret fram. Israelske myndigheter gjør heller ikke noe for å hindre og straffe direkte oppfordringer til folkemord. Årsaken er at oppfordringene kommer fra regjeringen selv. I nylig innspilt podkastintervju oppfordrer Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir til målrettede drap på palestinere på Gazastripa.