Leder

Malurt i begeret

Høyre slapp mandag et sukkertøy av en lekkasje fra sitt alternative budsjett, som ennå ikke er presentert i sin helhet. Høyre-leder Erna Solberg og finanspolitisk talsperson Tina Bru vil gi skattekutt for vanlige inntekter på ni milliarder kroner. En som tjener 400.000, skal få en lette på 2800 kroner i året, mens en med inntekt på 800.000 får 3200 kroner i skattekutt. Det er et utmerket forslag og sikkert nøye kalkulert av Høyres strateger for å få det tradisjonelle interessepartiet for overklassen til å framstå som et parti for vanlige folk i neste års valgkamp.

«LO-leder Peggy Hessen Følsvik reagerer.»

Men det er malurt i Høyres beger. Parallelt med skattelettelsene for vanlige lønnsmottakere går Høyre til angrep på de samme yrkesgruppene med en kraftig barbering av fagforeningsfradraget. Partiet kutter det med over 50 prosent, mens arbeidsgivernes mulighet for å trekke fra NHO-kontingenten opprettholdes. Det er et offensivt angrep på fagbevegelsen, som kjemper for å øke organisasjonsgraden for å styrke det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet. LO-leder Peggy Hessen Følsvik og andre fagforeningsledere har allerede reagert kraftig.

Vi vet ikke hvordan den sosiale profilen blir i Høyres alternative budsjett, ettersom vi bare har dette skattedropset å forholde oss til. Men partiet har allerede signalisert at det vil kutte formues­skatten på arbeidende kapital, det vil si aksjer, redusere grunnrenteskatten på havbruk og fjerne exit-skatten. Ostehøvelkuttene i offentlig sektor med det flotte navnet Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (AVB) skal også gjenoppstå. Å fjerne formuesskatten er ingen billig affære. Det vil koste over 30 milliarder kroner. Samtidig er denne skatten den mest omfordelende vi har. Skattebyrden for de 0,1 rikeste vil minke med 13 milliarder kroner årlig hvis den fjernes. Det er karakteristisk at Høyre vil bruke sin politiske kapital på å fjerne en skatt som nesten bare rammer de aller rikeste – uten å erstatte den med noe annet. Det skal kuttes mye offentlig velferd for å finansiere dette. Vi kan derfor være ganske sikre på at skattekutt for vanlige inntekter blir mer enn oppveid av skattelette for de rikeste og dertil hørende velferdskutt for de mange.

Leder

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.

Bi­standskutt

Elon Musk, verdens rikeste mann, fikk bare noen få måneder som sjef for Trumps «DOGE»-prosjekt. Han fikk likevel tid til å ødelegge amerikansk bistand, USAID. I en artikkel i The Lancet anslås følgene til å være mellom 8 og 19 millioner døde i årene fram mot 2030. Etter å ha blitt kritisert for å bidra til millioner av døde barn, svarte Musk med å si at ingen kan navngi ett eneste offer for kuttene. Da The New York Times-journalist Nicholas Kristof kunne identifisere en rekke navngitte personer som døde etter at USAID-støttede prosjekter ble stanset, svarte Musk med sedvanlig stil og klasse: «Du er en drittsekk og en løgner.» Musk er del av en internasjonal høyre­sidetrend: Basert på svak eller ingen dokumentasjon hevdes det at bistand er drevet av korrupsjon, at den ikke hjelper, eller til og med at den gjør vondt verre. Disse ideene vinner terreng, for i de fleste land kuttes det.