Leder

Malurt i begeret

Høyre slapp mandag et sukkertøy av en lekkasje fra sitt alternative budsjett, som ennå ikke er presentert i sin helhet. Høyre-leder Erna Solberg og finanspolitisk talsperson Tina Bru vil gi skattekutt for vanlige inntekter på ni milliarder kroner. En som tjener 400.000, skal få en lette på 2800 kroner i året, mens en med inntekt på 800.000 får 3200 kroner i skattekutt. Det er et utmerket forslag og sikkert nøye kalkulert av Høyres strateger for å få det tradisjonelle interessepartiet for overklassen til å framstå som et parti for vanlige folk i neste års valgkamp.

«LO-leder Peggy Hessen Følsvik reagerer.»

Men det er malurt i Høyres beger. Parallelt med skattelettelsene for vanlige lønnsmottakere går Høyre til angrep på de samme yrkesgruppene med en kraftig barbering av fagforeningsfradraget. Partiet kutter det med over 50 prosent, mens arbeidsgivernes mulighet for å trekke fra NHO-kontingenten opprettholdes. Det er et offensivt angrep på fagbevegelsen, som kjemper for å øke organisasjonsgraden for å styrke det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet. LO-leder Peggy Hessen Følsvik og andre fagforeningsledere har allerede reagert kraftig.

Vi vet ikke hvordan den sosiale profilen blir i Høyres alternative budsjett, ettersom vi bare har dette skattedropset å forholde oss til. Men partiet har allerede signalisert at det vil kutte formues­skatten på arbeidende kapital, det vil si aksjer, redusere grunnrenteskatten på havbruk og fjerne exit-skatten. Ostehøvelkuttene i offentlig sektor med det flotte navnet Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (AVB) skal også gjenoppstå. Å fjerne formuesskatten er ingen billig affære. Det vil koste over 30 milliarder kroner. Samtidig er denne skatten den mest omfordelende vi har. Skattebyrden for de 0,1 rikeste vil minke med 13 milliarder kroner årlig hvis den fjernes. Det er karakteristisk at Høyre vil bruke sin politiske kapital på å fjerne en skatt som nesten bare rammer de aller rikeste – uten å erstatte den med noe annet. Det skal kuttes mye offentlig velferd for å finansiere dette. Vi kan derfor være ganske sikre på at skattekutt for vanlige inntekter blir mer enn oppveid av skattelette for de rikeste og dertil hørende velferdskutt for de mange.

Leder

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.