Leder

Malurt i begeret

Høyre slapp mandag et sukkertøy av en lekkasje fra sitt alternative budsjett, som ennå ikke er presentert i sin helhet. Høyre-leder Erna Solberg og finanspolitisk talsperson Tina Bru vil gi skattekutt for vanlige inntekter på ni milliarder kroner. En som tjener 400.000, skal få en lette på 2800 kroner i året, mens en med inntekt på 800.000 får 3200 kroner i skattekutt. Det er et utmerket forslag og sikkert nøye kalkulert av Høyres strateger for å få det tradisjonelle interessepartiet for overklassen til å framstå som et parti for vanlige folk i neste års valgkamp.

«LO-leder Peggy Hessen Følsvik reagerer.»

Men det er malurt i Høyres beger. Parallelt med skattelettelsene for vanlige lønnsmottakere går Høyre til angrep på de samme yrkesgruppene med en kraftig barbering av fagforeningsfradraget. Partiet kutter det med over 50 prosent, mens arbeidsgivernes mulighet for å trekke fra NHO-kontingenten opprettholdes. Det er et offensivt angrep på fagbevegelsen, som kjemper for å øke organisasjonsgraden for å styrke det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet. LO-leder Peggy Hessen Følsvik og andre fagforeningsledere har allerede reagert kraftig.

Vi vet ikke hvordan den sosiale profilen blir i Høyres alternative budsjett, ettersom vi bare har dette skattedropset å forholde oss til. Men partiet har allerede signalisert at det vil kutte formues­skatten på arbeidende kapital, det vil si aksjer, redusere grunnrenteskatten på havbruk og fjerne exit-skatten. Ostehøvelkuttene i offentlig sektor med det flotte navnet Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (AVB) skal også gjenoppstå. Å fjerne formuesskatten er ingen billig affære. Det vil koste over 30 milliarder kroner. Samtidig er denne skatten den mest omfordelende vi har. Skattebyrden for de 0,1 rikeste vil minke med 13 milliarder kroner årlig hvis den fjernes. Det er karakteristisk at Høyre vil bruke sin politiske kapital på å fjerne en skatt som nesten bare rammer de aller rikeste – uten å erstatte den med noe annet. Det skal kuttes mye offentlig velferd for å finansiere dette. Vi kan derfor være ganske sikre på at skattekutt for vanlige inntekter blir mer enn oppveid av skattelette for de rikeste og dertil hørende velferdskutt for de mange.

Leder

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.

Skrot heller lotteriet!

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer. Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet.

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.