Leder

Venstreside i motvind

Den internasjonale venstresida står ikke på noe godt sted. Det er høyrekrefter, mange svært ytterliggående, som har medvind. Den svenske sosialdemokraten Göran Greider skriver i Dala-Demokraten at «den grund vänstern och arbetarrörelserna stått på är eroderad, förvandlad till sankmark där vi sjunker djupare och djupare». Han mener to hendelser har medvirket til dagens sørgelige situasjon. For det første har stadig mer av makta over våre liv blitt overtatt av et globalt oligarki av storforetak og milliardærer. Det andre han peker på, er at folkebevegelsene er svekket. Progressive partier har færre medlemmer, og de som er med, har ofte høyere inntekter og lengre utdanning enn dem de skal representere. I USA viste valget av Donald Trump at deler av Det demokratiske partiet var avskåret fra virkeligheten til vanlige lønnsmottakere. I Greiders Sverige følger Sverigedemokratenes oppslutning et liknende mønster.

«Nå trenger vi gode strategier.»

Donald Trump viste i sin innsettelsestale at hans prosjekt er ytterliggående og selvsikkert – og støttet av klodens rikeste og mektigste menn. Alt tyder på at han er i ferd med å bli et omdreiningspunkt for et nettverk av ytre høyrepartier og -personligheter internasjonalt. Gløden ytre høyre nå utstråler, har ikke noe motsvar på progressiv side. Så hva må gjøres? Göran Greider mener venstresida må huske at dens tidligere suksess ikke handlet om ideene bevegelsen hadde, men om hvor mange som deltok i dem. Han mener også venstresida må «tenke i termer av majoriteter», som den breie, mangfoldige lønnsarbeiderklassen. Her pirker Greider i forholdet mellom identitetspolitikk og klassepolitikk. Det er en vanskelig debatt å ta samtidig som Trump og hans lakeier lefler med fascistsymboler og internerer innvandrere. Men arbeiderklassens politiske sprengkraft ligger i dens størrelse, i motsetning til en fåtallig eierklasse.

Hovedutfordringen i dag er at alle dem som før var del av arbeiderbevegelsen, nå slutter opp om ytterliggående høyrepopulister. Dessuten har verdens rikeste sluttet rekker med den nye høyresida. Det krever en venstreside som er villig til også å være selvgranskende. For nå trenger vi gode strategier – og mye hardt arbeid.

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.