Leder

Venstreside i motvind

Den internasjonale venstresida står ikke på noe godt sted. Det er høyrekrefter, mange svært ytterliggående, som har medvind. Den svenske sosialdemokraten Göran Greider skriver i Dala-Demokraten at «den grund vänstern och arbetarrörelserna stått på är eroderad, förvandlad till sankmark där vi sjunker djupare och djupare». Han mener to hendelser har medvirket til dagens sørgelige situasjon. For det første har stadig mer av makta over våre liv blitt overtatt av et globalt oligarki av storforetak og milliardærer. Det andre han peker på, er at folkebevegelsene er svekket. Progressive partier har færre medlemmer, og de som er med, har ofte høyere inntekter og lengre utdanning enn dem de skal representere. I USA viste valget av Donald Trump at deler av Det demokratiske partiet var avskåret fra virkeligheten til vanlige lønnsmottakere. I Greiders Sverige følger Sverigedemokratenes oppslutning et liknende mønster.

«Nå trenger vi gode strategier.»

Donald Trump viste i sin innsettelsestale at hans prosjekt er ytterliggående og selvsikkert – og støttet av klodens rikeste og mektigste menn. Alt tyder på at han er i ferd med å bli et omdreiningspunkt for et nettverk av ytre høyrepartier og -personligheter internasjonalt. Gløden ytre høyre nå utstråler, har ikke noe motsvar på progressiv side. Så hva må gjøres? Göran Greider mener venstresida må huske at dens tidligere suksess ikke handlet om ideene bevegelsen hadde, men om hvor mange som deltok i dem. Han mener også venstresida må «tenke i termer av majoriteter», som den breie, mangfoldige lønnsarbeiderklassen. Her pirker Greider i forholdet mellom identitetspolitikk og klassepolitikk. Det er en vanskelig debatt å ta samtidig som Trump og hans lakeier lefler med fascistsymboler og internerer innvandrere. Men arbeiderklassens politiske sprengkraft ligger i dens størrelse, i motsetning til en fåtallig eierklasse.

Hovedutfordringen i dag er at alle dem som før var del av arbeiderbevegelsen, nå slutter opp om ytterliggående høyrepopulister. Dessuten har verdens rikeste sluttet rekker med den nye høyresida. Det krever en venstreside som er villig til også å være selvgranskende. For nå trenger vi gode strategier – og mye hardt arbeid.

Leder

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.