Den internasjonale venstresida står ikke på noe godt sted. Det er høyrekrefter, mange svært ytterliggående, som har medvind. Den svenske sosialdemokraten Göran Greider skriver i Dala-Demokraten at «den grund vänstern och arbetarrörelserna stått på är eroderad, förvandlad till sankmark där vi sjunker djupare och djupare». Han mener to hendelser har medvirket til dagens sørgelige situasjon. For det første har stadig mer av makta over våre liv blitt overtatt av et globalt oligarki av storforetak og milliardærer. Det andre han peker på, er at folkebevegelsene er svekket. Progressive partier har færre medlemmer, og de som er med, har ofte høyere inntekter og lengre utdanning enn dem de skal representere. I USA viste valget av Donald Trump at deler av Det demokratiske partiet var avskåret fra virkeligheten til vanlige lønnsmottakere. I Greiders Sverige følger Sverigedemokratenes oppslutning et liknende mønster.
«Nå trenger vi gode strategier.»
Donald Trump viste i sin innsettelsestale at hans prosjekt er ytterliggående og selvsikkert – og støttet av klodens rikeste og mektigste menn. Alt tyder på at han er i ferd med å bli et omdreiningspunkt for et nettverk av ytre høyrepartier og -personligheter internasjonalt. Gløden ytre høyre nå utstråler, har ikke noe motsvar på progressiv side. Så hva må gjøres? Göran Greider mener venstresida må huske at dens tidligere suksess ikke handlet om ideene bevegelsen hadde, men om hvor mange som deltok i dem. Han mener også venstresida må «tenke i termer av majoriteter», som den breie, mangfoldige lønnsarbeiderklassen. Her pirker Greider i forholdet mellom identitetspolitikk og klassepolitikk. Det er en vanskelig debatt å ta samtidig som Trump og hans lakeier lefler med fascistsymboler og internerer innvandrere. Men arbeiderklassens politiske sprengkraft ligger i dens størrelse, i motsetning til en fåtallig eierklasse.
Hovedutfordringen i dag er at alle dem som før var del av arbeiderbevegelsen, nå slutter opp om ytterliggående høyrepopulister. Dessuten har verdens rikeste sluttet rekker med den nye høyresida. Det krever en venstreside som er villig til også å være selvgranskende. For nå trenger vi gode strategier – og mye hardt arbeid.