Lørdag gjentok Donald Trump sine trusler om at USA må sikre seg kontroll over Grønland. «Jeg tror vi kommer til å få det», sa Trump til journalister om bord på presidentflyet Air Force One. Han sådde deretter tvil om Danmarks rett til øya og slo fast at det både var i grønlendernes egen og hele «den frie verdens» interesse at den ble overført til USA. «Jeg vet ikke helt hvilket krav Danmark har på den, men det vil være en meget uvennlig handling hvis de ikke tillater det, fordi det handler om å beskytte den frie verden», sa Trump.
Da Trump først fremmet interessen for å ta over Grønland i 2019, ble det av de fleste sett på som en bisarr spøk. Latteren var hakket mer nervøs da han gjentok ønsket i januar, og i en pressekonferanse la til at han ikke kunne utelukke bruk av militærmakt for å oppnå målet. Smilene har nå for alvor stivnet i Europas hovedsteder. Danmarks statsminister Mette Fredriksen hadde håpet en direkte samtale med Trump ville løse floken, men ifølge Financial Times ble Trump både aggressiv og konfronterende da Fredriksen gjentok at Grønland ikke er til salgs, til tross for at hun tilbød et tettere samarbeid både om militærbaser og mineralutvinning på øya. En av de anonyme kildene til Financial Times kaller samtalen «grufull». En annen sier danskene er i krisemodus. En tredje kaller situasjonen «potensielt veldig farlig».
I samtalen skal Trump også ha truet med straffetoll dersom Danmark ikke føyer seg. Danskenes dilemma illustrerer så alt for tydelig den hjelpeløse situasjonen alle Nato-land nå står i, når de ikke lenger vet i hvilken grad de kan stole på sin viktigste allierte. At de konkrete truslene nå attpåtil gjelder et territorium som en gang i tida var norsk, understreker bare den akutte nødvendigheten av å gå tilbake til skrivebordet og revurdere premissene i norsk utenrikspolitikk, slik Nupi-forsker Julie Wilhelmsen tok til orde for i denne avisa på lørdag. Kanskje vil Grønland-striden blåse over også denne gang. Men om det er én ting vi allerede bør ha lært av Donald Trumps politiske tilbakekomst, er det farene ved å puste lettet ut og fortsette som før når vinden løyer.