Vinnere av Nobelprisen i økonomi (eller Riksbankens minnepris) er ikke noe jeg skriver ofte om her i Viten, men det finnes unntak. Ett var psykologen Daniel Kahneman, som fikk prisen i 2002, for sitt bidrag til «atferdsøkonomi», teorier om hvorfor vi tar de valgene vi gjør, økonomiske og andre. Men også årets vinnere (i hvert fall to av dem) har vært omtalt her på sidene, flere ganger. Fordi deres bidrag handler vel så mye om politikk og samfunnsutvikling, som om økonomi i snever forstand. Daron Acemoglu (opprinnelig fra Tyrkia, nå ved MIT) og James A. Robinson (fra UK, nå ved University of Chicago) har nemlig (sammen med Simon Johnson, også fra UK, nå MIT) levert viktige bidrag til forståelsen av hvorfor noen land lykkes bedre enn andre, både i økonomisk og demokratisk forstand.
Hva er betingelsene for demokratisk utvikling? En nøktern start kan legge grunnlaget for suksess.
Hvorfor noen land lykkes og andre ikke
