Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Død og fellesskap

Kanskje tabuet mot selvmord har sin historiske misjon?

Édouard Manets «Le Suicidé» (1877–1881)

Spørsmålet om assistert selvmord eller aktiv dødshjelp er så vanskelig og urovekkende at jeg knapt klarer å ta det innover meg. Nylig blusset debatten opp igjen med et Aftenposten-innlegg av Henrik Thune, som etter å ha mistet sin sønn i uhelbredelig kreft, gikk inn for assistert dødshjelp for pasienter med terminal diagnose.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Økonomi

Hvorfor noen land lykkes og andre ikke

Hva er betingelsene for demokratisk utvikling? En nøktern start kan legge grunnlaget for suksess.

Bjørn Vassnes (Vitenskapsjournalist)

RIKDOMMENS FORBANNELSE: De naturgitte rikdommene i Sør-Amerika ble begynnelsen på en ond sirkel, skriver Bjørn Vassnes. Sølvforekomstene i Bolivia ga Spania eventyrlige inntekter. Her «Sølvminen i Potosí», anonym kunstner, cirka 1585. Illustrasjon: The Collection of the The Hispanic Society of America, New York.

Vinnere av Nobelprisen i økonomi (eller Riksbankens minnepris) er ikke noe jeg skriver ofte om her i Viten, men det finnes unntak. Ett var psykologen Daniel Kahneman, som fikk prisen i 2002, for sitt bidrag til «atferdsøkonomi», teorier om hvorfor vi tar de valgene vi gjør, økonomiske og andre. Men også årets vinnere (i hvert fall to av dem) har vært omtalt her på sidene, flere ganger. Fordi deres bidrag handler vel så mye om politikk og samfunnsutvikling, som om økonomi i snever forstand. Daron Acemoglu (opprinnelig fra Tyrkia, nå ved MIT) og James A. Robinson (fra UK, nå ved University of Chicago) har nemlig (sammen med Simon Johnson, også fra UK, nå MIT) levert viktige bidrag til forståelsen av hvorfor noen land lykkes bedre enn andre, både i økonomisk og demokratisk forstand.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Nordlys

Hvorfor så mye nordlys?

Lysshowet vi har fått se denne høsten skyldes et fenomen som finner sted hvert ellevte år.

Bjørn Vassnes

Spektakulært syn: I år har nordlys blitt et vanlig skue, selv sør for polarsirkelen. Her fra Sognsvann 12. september. Foto: Javad Parsa, NTB

Denne høsten har vi fått oppleve nordlys med en styrke og fargeintensitet som få av oss har vært vitne til før. Dette farge- og lysspillet som tusener av turister kommer for å beskue, kan nå også oppleves lenger sør enn normalt. Egentlig var dette fenomenet på topp i mai, som opplevde den kanskje sterkeste nordlysaktiviteteten på 500 år, men dette ble dempet av at himmelen da er ganske lys. Men lysshowet er ikke over: Det vil sannsynligvis fortsette slik i cirka ett år til, ifølge Nasa og NOAA. Men hvorfor er denne aktiviteten så sterk akkurat nå?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn