Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) tegnet privat helseforsikring for de ansatte da han var sjef i familiebedriften. Det var TV 2 som brakte nyheten – kun timer etter at Vestre fikk overlevert sitt nye nøkkelkort. Formmessig er fortellingen perfekt: Så seint som i 2021 gikk Ap til valg på å fordrive forsikringsselskapene fra helsesektoren. Saken ser ut som en klassisk liv og lære-historie om politikeren som møter seg selv i døra. Kommentatorer konstaterte at Vestre fikk en elendig begynnelse, og den borgerlige opposisjonen frydet seg. Omfavnelsen fra Frp-leder Sylvi Listhaug var spesielt klam. «Vestre bør ha like stor omsorg for vanlige folk som han hadde for egne ansatte da han var i daglig leder», sa hun.
Kritikken fra Listhaug viser at hun ikke har forstått motstanden mot privatisering av helsevesenet. Problemet er ikke at forsikringen ikke fungerer – tvert imot. Selve forretningsideen til forsikringsbransjen er å øke helseforskjellene mellom folk. Er du blant de 800.000 nordmennene som er forsikret, er bistand fra lege, sykepleier, kiropraktor eller psykolog alltid tilgjengelig via telefon. Har du behov for spesialist, er du garantert en konsultasjon innen ti dager – også om behandlingen har lang ventetid i det offentlige. Det er bra for deg, men for fellesskapet er det urettferdighet på resept. Det er forståelig at de ansatte i Vestre AS ønsket seg helseforsikring og liten grunn til å kritisere at sjefen godtok kravet fra gølvet. Som helseminister har Vestre lite å svare for.
Da Vestre var næringsminister, var det imidlertid all grunn til å stille ham til veggs. For et år siden undersøkte Klassekampen omfanget av privat helseforsikring i alle statseide selskaper. Blant annet tok vi for oss de 28 selskapene under Nærings- og fiskeridepartementet. På Vestres vakt hadde 21 av disse selskapene avtaler om privat helseforsikring. Blant de forsikrede fant vi børskjemper som DNB og Equinor, men også helstatlige foretak som Flytoget, Innovasjon Norge og Statkraft. Når Ap hevder at helseforsikring truer velferdsstaten, er det en grov forsømmelse at staten selv inngår slike avtaler. Prinsipielt er det langt mer alvorlig enn alt daglig leder Vestre gjorde på privaten.