I 1975 vedtok Stortinget en opptrappingsplan for å likestille inntektene i landbruket med industrien. I Stortingsmelding 11, som ble lagt fram fredag, har Ap/Sp-regjeringen foreslått en tilsvarende opptrappingsplan fram mot 2027. En hovedutfordring har vært å komme fram til et tallgrunnlag for bøndenes inntekter, slik at det er mulig å innfri målsettingene på en forutsigbar måte. Regjeringen har endt opp med å beregne årsverk i jordbruket til 145 timer mer enn lønnsmottakere, fordi flere familiemedlemmers arbeid er inkludert og bønder ikke har reisevei til jobben. Det legges også inn en «normering», som i praksis betyr at inntektsgrunnlaget økes med 20 prosent utover de reelle inntektene. Det kan ses på som en kunstig oppblåsing, selv om denne «normeringen» var betydelig større da «jamstillingsvedtaket» kom i 1975.
Både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil forsøke å få til endringer i beregningsgrunnlaget, slik at bøndene kommer bedre ut. Samtidig er den framlagte modellen betydelig bedre og mer forutsigbar enn det Grytten-utvalget foreslo i 2022. Det er også en milepæl at staten forplikter seg til å likestille inntektene i jordbruket med lønnsmottakerne i løpet av seks år fra regjeringen tiltrådte, altså til 2027. Det er riktignok en risiko knyttet til om planen videreføres ved et eventuelt regjeringsskifte i 2025, men tradisjonen er god. Willoch-regjeringen, som avløste Ap-regjeringen i 1981, fulgte lojalt opp planen og fullførte den.
Vi velger å tolke dette som en historisk seier. Opptrappingsplanen kommer i en situasjon der europeiske bønder fortvilet kjemper for sitt eget eksistensgrunnlag i møte med politiske og økonomiske trusler. I denne situasjonen har Ap/Sp-regjeringen i Norge valgt en annen vei. Fjorårets jordbruksoppgjør var raust, og det er ikke innført nye avgifter på landbruket som i EU. Landbruket er en biologisk produksjon, og økte klimaavgifter er ikke veien å gå. I klimaavtalen med staten fra 2019 ble det slått fast at landbruket selv skal bestemme hvordan de skal få ned klimautslippene fram mot 2030. Norge har heller ikke åpnet for tollfri kornimport fra Ukraina, som har skapt uro i primærnæringene i Europa. Norge er her annerledeslandet. Inntektsgapet skal tettes og selvforsyningen øke.