Det manglar ikkje dyr i barnefilm, men til liks med store delar av publikum er dei fleste filmdyra framande for livet i naturen! Det gjeld for drama om levande kjeledyr som rotar seg bort i villmarka eller storbyjungelen, like mykje som det gjeld for animasjonar om antropomorfe villdyr, som sjeldan er så nær habitata til sine levande modellar som dyra i Kenneth Grahames «Det suser i sivet».
Lett dramatisert og idyllisert om uforstyrra dyreliv rundt skogens «gamle mester».
Tenk å bu i ei eik!
