Klassiske klassikereOpera

Elektrisk Elektra

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for musikken som ble komponert i Europa på slutten av 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet. Det har noe å gjøre med at her, som det er vanlig å si, sprenges tonaliteten. Richard Strauss var en del av denne utviklingen, men bare fram til og med «Elektra» fra 1909. For som Strauss sa: Skulle han fortsette å ta i bruk den dissonerende skrivemåten i «Elektra», så ville selve tonaliteten bli truet. Og så langt ville ikke Strauss gå.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.