Indre asyl: Billy Woods gir diasporisk eksistensialisme et vokabular og flyt.

Form og innhold

KRYPTISK UTTRYKK: Billy Woods (til venstre, til høyre produsent Preservation) heter ikke «egentlig» Billy Woods, og lar seg aldri avbilde med synlige ansiktstrekk. På sitt nye album «Aethiopes» framstår han likevel som en rapper med en usedvanlig definert identitet. FOTO: PEPI KOPAB

Om vi skal skrive om den amerikanske rapperen Billy Woods og hans nyeste album «Aethiopes», må vi forholde oss til konsepter rundt identitet i rapmusikk. Ingen vei utenom, for i presentasjonen av seg selv stiller Woods grunnleggende spørsmål rundt dette: ved å aldri la seg avbilde med selve ansiktet synlig, ved å bruke et tilsynelatende «vanlig navn» som rapnavn – selv om Woods er et artistnavn og egentlig døpenavn er ukjent/anonymisert, akkurat som ansiktstrekkene. Dessuten bokstaverer han helst med små bokstaver: billy woods.

Album