Kommentar
Blås i det!
Det slo meg nok en gang da jeg for sikkert hundrede gang kom over et bilde på Twitter, der en fan helt tilfeldig hadde truffet på tidligere Outkast-rapper André «3000» Benjamin. Denne gangen (altså forrige helg) på en uterestaurant i New York by, slik andre fans tidligere har truffet André vandrende rundt i flyterminaler, eller et annet sted i verden, alltid med sin spesialdesignede, dobbeltløpede mayafløyte i hånda, og som oftest løftet mot leppene.
Benjamin har utover sporadiske gjestevers – samt to nydelige pianoballader sluppet på SoundCloud på den amerikanske morsdagen i 2018 – ikke sluppet ny musikk ut i verden siden Outkasts foreløpig siste album «Idlewild» i 2006. Foruten disse fløytetonene på ferden, da.
Og jeg merker selv , som fan, at disse bildene av André 3000 med fløyta si faktisk gjør meg – og helt åpenbart André selv! – tjue ganger lykkeligere enn det et tiende «helt ålreit» Outkast-album siden 2006 ville gjort noen som helst andre enn regnskapsførerne til André og Outkast-makker Big Boi.
Da André i et podkastintervju med Rick Rubin i 2020 snakket ut om sin relative stillhet, kom det riktignok fram mørke personlige grunner, som lammende perfeksjonisme og sterk sosial angst. Det igjen gjør meg desto lykkeligere på Andrés vegne når han i samme intervju snakker om at han – fra sin posisjon som verdensstjerne – justerte sine musikalske ambisjoner ned til følgende: å lære seg et instrument godt nok til at når han hørte en gjeng folk spille sammen på en strand, kunne han umiddelbart slenge seg med.
Det er så kontraintuitivt som det overhodet kan bli, sett fra et musikksyn basert på bransjens kommersielle hensyn. Men fra et personlig eller kunst-etisk ståsted, føles André 3000 i 2023 desto mer som en av klodens mest vellykkede musikere.
Og jeg tenker og føler litt av det samme når jeg ser, og hører, hvordan en artist som Susanne Sundfør våger å ta seks års pause, etter å ha posisjonert seg ideelt ovenfor et «internasjonalt gjennombrudd». Og så slippe noe så subtilt, sublimt nedstrippa som anti-hitparaden «Blómi».
Eller det motet Frank Ocean må ha hatt for å gå på Coachella-scenen slik han nylig gjorde – uten en plan B da et beinbrudd satte stopper for hans planlagte spektakulære live-comeback.
Martin Bjørnersen