Norsk supergruppe har satt musikk til dikt av Emily Dickinson og Brontë-søstrene.
Remembrance
Jazzland
You read your Emily Dickinson, sang Simon & Garfunkel på «The Dangling Conversation» fra 1966. Og tidvis kan jo kombinasjonen av dikt og musikk gå opp i en høyere syntese. Som den bør gjøre, kan vi kanskje si, når noen av våre fremste musikere setter ny musikk til tekster av Emily Dickinson, Emily Brontë og Charlotte Brontë.
Allerede abonnent? Logg inn
Sam Cooke lever videre gjennom James Hunter.
I Mandy, Indianas verden skal det gjøre vondt.
Som jentene i enden av korridoren av Overlook Hotel i «The Shining» (1979), kan man forestille seg tvillingene i Phoenix og Mercedes Arn-Horn i det kanadiske bandet Softcult. Litt creepy og overnaturlig er det, med andre ord. For selv når debutskiva «When A Flower Doesn’t Grow» hamrer hardt mot øregangene, venter det alltid noe mystisk, eterisk grunge, slørete shoegaze eller tvilende melodiprogresjoner rett rundt hjørnet. Rundt Rrrrriot grrrl-aktige «Hurt Me» eller mer banalt henrivende «Tired», flyter saktegående klimprespor, som i en mørk dam i de nordamerikanske skoger.