Med dirigent Klaus Mäkelä ved roret står Oslo-Filharmonien overfor en ny æra. Etter grundig gjennomlytting av de komplette symfoniene til Finlands nasjonalkomponist Jean Sibelius, tenker jeg at orkestret kan nå en storhetstid liknende den under Mariss Jansons, som i løpet av 23 år (1979–2002) utviklet orkestret til høyder få kunne drømt om på forhånd. Oslo-Filharmonien ble plassert sentralt på det internasjonale musikklivets kart, og de skrev den største klassiske eksklusivkontrakten noensinne med EMI. Også etter Jansons hadde orkestret ypperlige musikere, så de har stadig levert, men de har manglet en sjef som kunnet utvikle orkestret kunstnerisk.
Med Mäkelä i front: En syklus med Sibelius-symfonier så god at Oslo-Filharmonien står foran en storhetstid.
Ny æra
