Finnes det noe mer pinlig enn å le på feil plass? Eller å snakke begeistret om musikk som andre ikke liker? Når Beethoven-symfoniene er under lupen, den symfoniske musikkens ryggrad, er det alltid noen som kan slå i bordet med en innspilling som gjør noe bedre, lekrere, raskere, med mer spennende artikulasjon, eller hva det nå enn er. Likevel tar jeg sjansen på å dele at jeg stort sett har grått og ledd meg gjennom de fire siste Beethoven-symfoniene, der Jordi Savall holder i taktstokken foran sitt eget Le Concert des Nations, «forsterket» av 20 unge musikere.
Rask Beethoven: Jordi Savall leverer humørfylte klassikere.
Ny revolusjon
