Kronikk

På sporet av den sanne tid

Når vi samles under himmelen i natt, kan vi spørre oss: Hvorfor husker vi fortiden og ikke fremtiden?

Arne Dvergsdal, journalist og litteraturkritiker
VILL TID: Fysiker Carlo Rovelli forestiller seg tida som ville bølger. En annen som lekte med tida var Salvador Dalí, som her kommenterer sitt kjente verk «The Persistence of Memory» (1931) med «The Disintegration of the Persistance of Memory» (1954). FOTO: WIKIMEDIA COMMONS VILL TID: Fysiker Carlo Rovelli forestiller seg tida som ville bølger. En annen som lekte med tida var Salvador Dalí, som her kommenterer sitt kjente verk «The Persistence of Memory» (1931) med «The Disintegration of the Persistance of Memory» (1954). FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

I natt, når klokken slår tolv slag, skal vi på ny se opp mot den glitrende, sprakende himmelen og tenke på at tiden går. At et år er gått. Tiden, tenker vi, tiden er elven som renner av sted – noen ganger, i livets gledesstunder, som brusende kaskader, andre ganger, i motbørs dager, som en malstrøm – men alltid, alltid uavlatelig, uavvendelig. Panta rhei, alt flyter, sa den greske filosof Heraklit.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Hans Morten Haugen

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?

Trine Østereng

Meir presise tal om økonomiske ulikskapar vil styrkje det raudgrøne samar­beidet i neste valkamp.

Jo Inge Myhre og 1 andre

I møte med barne­ver­net står mi­no­ri­tetsbarn i fare for å miste både familie, språk og kulturell tilhø­righet.