Klassekampen og prosjektet Forever Lobbying har nylig avslørt kjemikaliebransjens sjokkerende og intense lobbyvirksomhet for å slippe unna ansvar og hindre et omfattende EU-forbud mot såkalte evighetskjemikalier, eller PFAS.
I mange år har lokalsamfunn og forskere kjempet mot bruken av PFAS i produktene vi bruker daglig og i industriprosesser. Disse stoffene finner veien inn i drikkevannet vårt, maten vi spiser og luften vi puster inn, og blir værende i kroppen. PFAS-forurensning berører hver og en av oss, om vi innser det eller ikke. Sivilsamfunn over hele Europa har krevd at beslutningstakerne skal stille kjemikaliebransjen til ansvar for produktene sine og få dem til å gjøre opp for den forurensningen de forårsaker.
I stedet har vi sett hvordan kjemikalievirksomheter og deres talsmenn konsekvent har jobbet for å motarbeide, svekke og forsinke slike forslag. Den intense lobbyvirksomheten deres har konsekvent forsøkt å flytte fokuset for kjemikalieregelverket bort fra å sikre helsevern og forhindre forurensning og mot å ivareta profitt.
I flere tiår har de sentrale aktørene i bransjen kjent til farene ved PFAS. De visste at disse kjemikaliene ikke ville brytes ned, at de ville samle seg opp i kropper og økosystemer og utgjøre en alvorlig helsefare. I stedet for å varsle oss, valgte mange virksomheter å fortsette å produsere stoffene. Det har eksponert de som jobber med PFAS, og resten av oss, for skadelig, tungt nedbrytbar forurensning.
I løpet av denne tiden har produsenter av alternative kjemikalier og produkter vist at tryggere alternativer er tilgjengelig, og gir Europa en klar mulighet til å bli innovasjonsledere innen dette feltet. Selskapene som driver lobbyvirksomhet for å ivareta status quo, står likevel i veien og hindrer Europa i å bygge en økonomi for det 21. århundret, som ikke er avhengig av skadelig forurensning på bekostning av folkehelsen.
I dag er beviset på vei opp i lyset, ikke minst på grunn av en flom av rettssaker i forbindelse med den langvarige og giftige forurensningen disse virksomhetene allerede har forårsaket. I disse sakene søker rammede oppreisning og kompensasjon. De viser også hvor viktig det er å få stanset PFAS-forurensningen nå for å begrense fremtidig forurensning. Lokalsamfunn i nærheten av produksjonsanlegg for PFAS lider mest, men ingen er immune.
Det europeiske kjemikaliebyrået gjennomfører nå vitenskapelige og samfunnsøkonomiske analyser av et av de mest ambisiøse forslagene til kjemikalierestriksjoner noensinne, å forby produksjon og bruk av PFAS i EU, med mindre spesifikk anvendelse er av avgjørende betydning for samfunnet og det ikke finnes tryggere alternativer. Norge var blant fem europeiske land som utarbeidet det opprinnelige PFAS-forslaget.
«I flere tiår har bransjen kjent til farene ved PFAS»
Gjennom prosjektet Forever Lobbying har vi nå innsikt i lobbytaktikken til dem som tjener på PFAS. I henhold til den uavhengige forsknings- og kampanjegruppen Corporate Europe Observatory har de største PFAS-produsentene økt utgiftene sine til lobbyvirksomhet i EU med totalt en tredel i det siste året, en desperat handling for å forsøke å opprettholde forurensningen på nåværende nivå for egen fortjeneste.
Denne lobbyvirksomheten truer med å undergrave EUs forslag om PFAS-restriksjoner. Dette er spesielt bekymringsfullt gitt agendaen til den nye Europakommisjonen, som lover bransjevennlige tiltak til støtte for kjemikalieindustrien. Signalene fra kommisjonen gir allerede grunn til bekymring, særlig med tanke på PFAS.
Europa har en unik mulighet til å handle. Hvis disse restriksjonene vedtas, vil det være et monumentalt skritt mot å stanse videre PFAS-forurensning. Derfor er det avgjørende å ivareta redeligheten i denne prosessen og sørge for at restriksjonene som vedtas, bygger på vitenskap og ikke på press og skremselspropaganda fra kjemikalieselskapenes lobbyister. Men EU-kommisjonen har ikke noe spesifikt regelverk som beskytter beslutningsprosessen rundt PFAS-forslaget.
Bevisene fra forskningen til Forever Lobbying viser at det er avgjørende å handle nå. Kommisjonen må sikre at beslutningsprosessen bygges på fakta, ikke skremmebilder. De bør takke nei til alle forespørsler om lobbymøter om PFAS med representanter fra kjemikaliebransjen som krever fritak og unntak, og i stedet søke veiledning fra Det europeiske kjemikaliebyrået om tilpasning for fremtiden. Hvis det trengs videre evidens fra spesifikke sektorer, bør den gis i transparente fora, der partiske fremstillinger kan bli imøtegått. Nasjonale myndigheter, for eksempel i Norge, bør iverksette en lignende tilnærming.
Utover dette bør myndighetene treffe modige tiltak for å beskytte borgerne og miljøet vårt. Det vil si å overvåke og rense kontaminert vann og jord, sørge for helsetilbud, økonomisk støtte og effektiv oppreisning for de som har blitt skadet etter tiår med uaktsomhet.
Det er på overtid at vi stanser forurensningen med evighetskjemikalier, samt lobbyistene som støtter den. Det er ikke for sent for Europa å lede an ved å iverksette sterke, vitenskapsbaserte begrensninger i bruken av PFAS. Men det krever mot fra Europakommisjonen og medlemsstatene til å skape en brannmur mot skadelig lobbyvirksomhet, slik som FN allerede gjør for å begrense lobbying fra tobakkindustrien. Det er på høy tid å frigjøre seg fra evighetslobbyistene og sikre en renere og tryggere fremtid for alle.
Oversatt av Inger Sverreson Holmes