Kronikk

Bak betongmuren

Vi måtte besøke pappa på en trang celle i Halden fengsel. Jeg tror samfunnet mister noe når folk ikke ser sånne som ham i øynene.

ANTIHUMANISMEN: Vi straffer egentlig bare oss selv med det straffesystemet vi har i dag, skriver forfatteren. Her fra Halden fengsel. Foto: Heiko Junge / NTBANTIHUMANISMEN: Vi straffer egentlig bare oss selv med det straffesystemet vi har i dag, skriver forfatteren. Her fra Halden fengsel. Foto: Heiko Junge / NTB

Broren min satte på blinklysene, svingte inn avkjørselen. Parkerte bilen på en grusparkering. Vi klatret ut av bilen og gikk i stillhet mot Halden fengsels grå betongmurer. Jeg husker dem som gigantiske, at det virker som de strakte seg opp til den lyse blå himmelen, men størrelsen blir nok litt farget av mine barneøyne. Vi kom fram til en metalldør og ringte på knappen «besøkende». Metalldøren ga fra seg et svakt klikk, så etterfulgt av en skjærende buzzzzz-lyd.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Jeg trodde at min morfars livsverk ikke lenger var av verdi. Så feil kan man ta.

I Kenya, Madagaskar og Tanzania ser vi det samme: Den yngre gene­ra­sjonen er i ferd med å endre Afrikas politiske landskap.

EUs reviderte versjon av USAs 28-punktsplan har en hake: den kommer garantert til å bli avvist i Moskva.