Broren min satte på blinklysene, svingte inn avkjørselen. Parkerte bilen på en grusparkering. Vi klatret ut av bilen og gikk i stillhet mot Halden fengsels grå betongmurer. Jeg husker dem som gigantiske, at det virker som de strakte seg opp til den lyse blå himmelen, men størrelsen blir nok litt farget av mine barneøyne. Vi kom fram til en metalldør og ringte på knappen «besøkende». Metalldøren ga fra seg et svakt klikk, så etterfulgt av en skjærende buzzzzz-lyd.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
