Alle dører står ikke vidåpne for alle. Det er ikke riktig at du kan nå så langt du vil, bare du jobber hardt nok for det. Begrensningene er mange – sosiale, økonomiske, personlige. Likevel finnes det tross alt mange muligheter i et samfunn som vårt, noe Synne Øverland Knudsens snodige debutroman «Gode lesere» viser – nesten mot sin vilje. Boka tematiserer kulturlivets, spesielt litteraturfeltets, særegne dynamikker med hensyn til å være inne i det gode selskap eller ikke, og den starter med et godt bilde: Den navnløse hovedpersonen – heretter kalt H – forsøker å komme inn i et banklokale for å sette inn noen penger hun har rasket sammen for å sikre videre drift av det lille forlaget hun driver. Den sensorstyrte døren vil ikke åpne seg, og hun gjør noen innøvde krumspring for å aktivisere sensoren, uten hell, og må vente til noen åpner for henne. Utlagt: En blakk kulturarbeider gjør ablegøyer for å komme inn i varmen, men trenger hjelp fra noen på innsiden.
Bransjeprat: Synne Øverland Knudsens debut er famlende i sin kritikk av litteraturfeltet.
Noe med kultur
