Usynlig: Å være filmelskende feminist er som å være vegetarianer på 80-tallet.
Sirpa Kähkönen
KVINNEBLIKK: Anu Silfverberg skriver om kvinner i filmindustrien og kvinner som seere.FOTO: MILKA ALANEN Alanen Milka
Det føles vanskelig, nesten farlig, å si dette: For meg er ikke Orson Welles’ «Citizen Kane» tidenes største film. Ikke engang den nest største. Den figurerer ikke overhodet i min liste over betydningsfulle filmer.
Bransjeprat: Synne Øverland Knudsens debut er famlende i sin kritikk av litteraturfeltet.
Bjørn Ivar Fyksen
SATIRISK: Synne Øverland Knudsen skildrer ubehaget i bokbransjen i sin debutroman.
FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olsson
Synne Øverland Knudsen
Gode lesere
Roman
Forlaget Oktober 2021, 306 sider
Alle dører står ikke vidåpne for alle. Det er ikke riktig at du kan nå så langt du vil, bare du jobber hardt nok for det. Begrensningene er mange – sosiale, økonomiske, personlige. Likevel finnes det tross alt mange muligheter i et samfunn som vårt, noe Synne Øverland Knudsens snodige debutroman «Gode lesere» viser – nesten mot sin vilje. Boka tematiserer kulturlivets, spesielt litteraturfeltets, særegne dynamikker med hensyn til å være inne i det gode selskap eller ikke, og den starter med et godt bilde: Den navnløse hovedpersonen – heretter kalt H – forsøker å komme inn i et banklokale for å sette inn noen penger hun har rasket sammen for å sikre videre drift av det lille forlaget hun driver. Den sensorstyrte døren vil ikke åpne seg, og hun gjør noen innøvde krumspring for å aktivisere sensoren, uten hell, og må vente til noen åpner for henne. Utlagt: En blakk kulturarbeider gjør ablegøyer for å komme inn i varmen, men trenger hjelp fra noen på innsiden.
«Vi blir den byen vi bor i», seier forfattaren Bjørn Arild Ersland i eit intervju med lokalavisa i Mandal. Før nokon ringer Ersland for å krangle om identitet og stadstilhøyrsle, må eg skunde meg å nemne at det ikkje er den faktiske forfattaren Bjørn Arild Ersland som seier dette, men den fiktive forfattaren med same namn i romanen «Mandal – En byroman». Dei to har ein del til felles – dei kjem begge frå Mandal, til dømes – men det er òg viktige skilnadar: I romanen er Ersland ein «Oslo-basert» forfattar, medan Ersland i røynda bur og arbeider i Stavanger.