Evolusjonen kan ha «funnet på» drømmer for å gjøre menneskehjernen mer fleksibel, mener forsker.

Hvorfor drømmer vi?

SOV DEG SUNN: Våkner du, blir du nu simpelthen glad igjen – i hvert fall ifølge Puck i Shakespeares «En Midtsommernattsdrøm», oversatt av André Bjerke. Her Oberon, Titania, Puck og feer malt av William Blake, cirka 1786. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Få fenomener har trigget flere spekulasjoner og teorier enn vårt drømmeliv. Tolking av drømmer er for eksempel sentralt i den freudianske psykoanalysen, fordi man mener drømmene kan si oss noe viktig om oss selv, noe som ellers ikke kommer opp i bevisstheten, kanskje fordi det blir ansett som farlig og dermed undertrykkes. I andre tradisjoner har drømmer vært brukt til spådommer om framtidige hendelser, eller som en kanal inn til en «annen» verden. I Bibelen, særlig i Mosebøkene, ble drømmer ofte tolket som budskap fra Gud. Til og med egypternes Farao fikk sine advarsler fra jødenes gud via denne kanalen.

Viten