Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Evolusjonen kan ha «funnet på» drømmer for å gjøre menneskehjernen mer fleksibel, mener forsker.

Hvorfor drømmer vi?

SOV DEG SUNN: Våkner du, blir du nu simpelthen glad igjen – i hvert fall ifølge Puck i Shakespeares «En Midtsommernattsdrøm», oversatt av André Bjerke. Her Oberon, Titania, Puck og feer malt av William Blake, cirka 1786. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Både hjerner og maskiner kan få problemer når ting blir for forutsigbart.

Få fenomener har trigget flere spekulasjoner og teorier enn vårt drømmeliv. Tolking av drømmer er for eksempel sentralt i den freudianske psykoanalysen, fordi man mener drømmene kan si oss noe viktig om oss selv, noe som ellers ikke kommer opp i bevisstheten, kanskje fordi det blir ansett som farlig og dermed undertrykkes. I andre tradisjoner har drømmer vært brukt til spådommer om framtidige hendelser, eller som en kanal inn til en «annen» verden. I Bibelen, særlig i Mosebøkene, ble drømmer ofte tolket som budskap fra Gud. Til og med egypternes Farao fikk sine advarsler fra jødenes gud via denne kanalen.