Verden av i går: Virginia Woolfs «Til fyret» synliggjør en generasjonskløft.

Pater familias

NY GENERASJON: Virginia Woolf tilhørte georgianerne, som opplevde en verden i total forandring. FOTO: GEMDIAZ/WIKIMEDIA

Virginia Woolfs (1882–1941) bibliografi er mildt sagt imponerende, og de fleste regner «Til fyret» for å være den aller fremste (kanskje sammen med «Mrs. Dalloway»). Boka, først utgitt i 1927, har blitt selve urbildet på den høymodernistiske romanen, og den personlige leseropplevelsen kan iblant knele under vekta av alle akademiske artikler og narrative analyser som er skrevet om den. For en gave da å få en ny oversettelse i hendene, som lar oss se romanen med nytt blikk. For første gang foreligger «Til fyret» på nynorsk, utgitt av Skald forlag og glimrende oversatt av Brit Bildøen, som mestrer den krevende oppgaven å gjenskape rytmen i Woolfs lange setninger. Det er en klisjé at nynorsk er mer lyrisk enn bokmål, men det er noe ved klangen som føles ... woolfsk, rett og slett. En slags feminin klang, som Woolf selv var opptatt av.

Bokmagasinet