Artikler

«Russians at War» tåkelegger vanlige russeres ansvar i Ukraina-krigen, mener Nataliya Yeremeyeva. Fritt Ords Knut Olav Åmås forsvarer dagens filmvisning.

Erik Åsard avslutter sin nye bok om Hitlers vei til makta, med Donald Trump.

Om noen år vil alle som selv opplevde andre verdenskrig, være borte. Hvordan vil fortellingen om krigen se ut da?

Dødt kjøtt
Billig kannibalismehorror pakket inn i samfunnskritikk.

Terapi, antidepressiva og datteras alkoholmisbruk fyller sidene i Joan Didions posthume bok. Men er det kunst?

Forsøk på et kulturelt «vibe shift».

Med et flunkende nytt tidsskrift tar Mazdak Shafieian opp kampen mot en konform litterær offentlighet.

Vil hente Fosse hjem
I dag holdes Fosseforedraget på Slottet. I framtida bør arrangementet flyttes til Vestlandet, mener flere.

Mens noen drar til hytta med bilen full av årgangsvin, sitter andre igjen i en trang blokkleilighet. Er påska vår mest klassedelte høytid?

I går ble det klart at Matias Faldbakken skal utforme regjeringskvartalets minnested etter 22. juli. Kritikerne er splittet.

Forfatterbarnas oppvekstskildringer forteller oss noe vesentlig om hva skriving er, mener Åsa Beckman.

Kjærlighetens pris
Hvem har sagt at døden må være så innmari gøy?

Rolf Groven (1943–2025) er død. Han vil bli husket som en usedvanlig folkekjær kunstner, mener kunsthistoriker.

De som gjorde narr av Emmanuel Macrons taler om europeisk identitet, kan sette latteren i halsen, tror Simen Ekern.

Forfatterforeningen og Forfatterforbundet er enige om hva som må til for at foreningene kan slås sammen.

Mener vi trenger USA
Europa må ta kontroll over sin digitale infrastruktur, mener Cecilie Hellestveit. Det blir ikke enkelt, tror Torgeir Waterhouse.

Ideen om det felleseuropeiske er kunstig, ifølge dansk skribent.

Jostein Gaarder: – Trump har styrket min identitet som europeer

Det er på høy tid å bure Hilma af Klint inne i et tempel.

Suksessforfatter trekkes for retten
Danske Thomas Bobergs «Insula» er nominert til Nordisk råds litteraturpris. Nå saksøkes forfatteren av en fornærmet øybeboer.

Ursula K. Le Guins sci-fi-klassiker fra 1969 stråler fremdeles like sterkt.

Lærerstudentene er slett ikke så uinteresserte i litteratur som Grethe Fatima Syéd skal ha det til, mener høyskolekollega.
Hvordan står det egentlig til med Ibsen, Hamsun og Undset i norske klasserom? Klassekampen har spurt ti lærere fra hele landet om litteraturens rolle i skolen.

Vondt underveis, deilig etterpå
Lærerstudentene ved Oslomet vil ikke kalle seg lesehester. Men de vet at Alexander Kielland er mer enn navnet på en rundkjøring.

Professoren advarer om klasseskiller i den digitale hverdagen: – Elitens barn vil alltid få med seg kulturarven

Da Grethe Fatima Syéd hørte kulturfeltets forslag om mer Ibsen i skolen, lo hun høyt.
