«Snedronningen» av H.C. Andersen var den første litterære opplevinga eg hadde aldeles på eiga hand. Det skjedde ein vintersøndag med det same snødrysset utanfor vindauget som på omslagsbiletet på den boka eg nettopp hadde plukka ut or hylla. Eg sat på golvet med ryggen mot enden av divanen, der far min, den fabelaktige eventyrforteljaren, meir naturkraft enn forelder, sov middag med hovudet tett mot mitt.