Matthias Stoltenberg ble døv som barn og endte opp som reisende portrettmaler som voksen. Tre verk på Haugar viser frem egenarten hans.

Historiens ansikter

BARNEPORTRETT: «Cathinca og Anna Elisabeth Glückstad» (1844) hører til blant Matthias Stoltenbergs mange romantiske barneportretter. Det er typisk for maleren at de portretterte ser rett mot den som ser på dem. FOTO: THOMAS WIDERBERG Thomas@Widerberg.no

Første gang jeg møtte portrettmaleren Matthias Stoltenberg (1799–1871), var på et frimerke. Den gang – et par tiår før Aftenposten, i 2005, meldte at frimerkesamlere «blir stadig eldre» – var det fortsatt vanlig at norske barn ble opplært til å interessere seg for den slags.

Kultur