Første gang jeg møtte portrettmaleren Matthias Stoltenberg (1799–1871), var på et frimerke. Den gang – et par tiår før Aftenposten, i 2005, meldte at frimerkesamlere «blir stadig eldre» – var det fortsatt vanlig at norske barn ble opplært til å interessere seg for den slags.
Matthias Stoltenberg ble døv som barn og endte opp som reisende portrettmaler som voksen. Tre verk på Haugar viser frem egenarten hans.