Matthias Stoltenberg ble døv som barn og endte opp som reisende portrettmaler som voksen. Tre verk på Haugar viser frem egenarten hans.
Første gang jeg møtte portrettmaleren Matthias Stoltenberg (1799–1871), var på et frimerke. Den gang – et par tiår før Aftenposten, i 2005, meldte at frimerkesamlere «blir stadig eldre» – var det fortsatt vanlig at norske barn ble opplært til å interessere seg for den slags.
Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
