Leder

Sannhetsstrev

Bjørgulv Braanen
  • I sommer feires 250-årsjubileet for den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegels fødsel. «Du må forstå Hegel hvis du skal forstå din samtid», skriver redaktør Rune Lykkeberg i Information. Vi gjør et forsøk, selv om Hegels hovedverk, «Åndens fenomenologi», ikke umiddelbart er helt lett tilgjengelig. Men Dag Østerberg holder oss trygt i hånda i forordet til Bokklubbens utgivelse fra 2007. Der skriver han vakkert om Hegels dialektiske tenkning. Hele menneskehetens historie handler, ifølge filosofen, om hvordan menneskeånden blir seg selv bevisst, for så å fortape seg igjen og gjenvinne seg selv, på stadig høyere trinn eller dypere nivåer av selvbevissthet. Det er en evig graving etter å forstå verden og seg selv. Vi kommer også til erkjennelse ved å drive oppfatningene til sin ytterlighet. Da framtrer det uholdbare ved dem. Slik sett gir Hegel en god begrunnelse for hvorfor åpen og fri debatt, der ulike syn brynes mot hverandre, er så viktig for vår kollektive og individuelle sannhetssøken. Hegel skriver også at bare erfaringer som er oppstått i kamp med seg selv eller andre – hvilket til syvende og sist kommer ut på ett – fører bevisstheten fram til sannhets erkjennelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Lars Vegstein

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.

Endre Ugelstad Aas

Bi­standskutt

Elon Musk, verdens rikeste mann, fikk bare noen få måneder som sjef for Trumps «DOGE»-prosjekt. Han fikk likevel tid til å ødelegge amerikansk bistand, USAID. I en artikkel i The Lancet anslås følgene til å være mellom 8 og 19 millioner døde i årene fram mot 2030. Etter å ha blitt kritisert for å bidra til millioner av døde barn, svarte Musk med å si at ingen kan navngi ett eneste offer for kuttene. Da The New York Times-journalist Nicholas Kristof kunne identifisere en rekke navngitte personer som døde etter at USAID-støttede prosjekter ble stanset, svarte Musk med sedvanlig stil og klasse: «Du er en drittsekk og en løgner.» Musk er del av en internasjonal høyre­sidetrend: Basert på svak eller ingen dokumentasjon hevdes det at bistand er drevet av korrupsjon, at den ikke hjelper, eller til og med at den gjør vondt verre. Disse ideene vinner terreng, for i de fleste land kuttes det.

Pål Hellesnes