I sommer feires 250-årsjubileet for den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegels fødsel. «Du må forstå Hegel hvis du skal forstå din samtid», skriver redaktør Rune Lykkeberg i Information. Vi gjør et forsøk, selv om Hegels hovedverk, «Åndens fenomenologi», ikke umiddelbart er helt lett tilgjengelig. Men Dag Østerberg holder oss trygt i hånda i forordet til Bokklubbens utgivelse fra 2007. Der skriver han vakkert om Hegels dialektiske tenkning. Hele menneskehetens historie handler, ifølge filosofen, om hvordan menneskeånden blir seg selv bevisst, for så å fortape seg igjen og gjenvinne seg selv, på stadig høyere trinn eller dypere nivåer av selvbevissthet. Det er en evig graving etter å forstå verden og seg selv. Vi kommer også til erkjennelse ved å drive oppfatningene til sin ytterlighet. Da framtrer det uholdbare ved dem. Slik sett gir Hegel en god begrunnelse for hvorfor åpen og fri debatt, der ulike syn brynes mot hverandre, er så viktig for vår kollektive og individuelle sannhetssøken. Hegel skriver også at bare erfaringer som er oppstått i kamp med seg selv eller andre – hvilket til syvende og sist kommer ut på ett – fører bevisstheten fram til sannhets erkjennelse.