Leder

Sannhetsstrev

  • I sommer feires 250-årsjubileet for den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegels fødsel. «Du må forstå Hegel hvis du skal forstå din samtid», skriver redaktør Rune Lykkeberg i Information. Vi gjør et forsøk, selv om Hegels hovedverk, «Åndens fenomenologi», ikke umiddelbart er helt lett tilgjengelig. Men Dag Østerberg holder oss trygt i hånda i forordet til Bokklubbens utgivelse fra 2007. Der skriver han vakkert om Hegels dialektiske tenkning. Hele menneskehetens historie handler, ifølge filosofen, om hvordan menneskeånden blir seg selv bevisst, for så å fortape seg igjen og gjenvinne seg selv, på stadig høyere trinn eller dypere nivåer av selvbevissthet. Det er en evig graving etter å forstå verden og seg selv. Vi kommer også til erkjennelse ved å drive oppfatningene til sin ytterlighet. Da framtrer det uholdbare ved dem. Slik sett gir Hegel en god begrunnelse for hvorfor åpen og fri debatt, der ulike syn brynes mot hverandre, er så viktig for vår kollektive og individuelle sannhetssøken. Hegel skriver også at bare erfaringer som er oppstått i kamp med seg selv eller andre – hvilket til syvende og sist kommer ut på ett – fører bevisstheten fram til sannhets erkjennelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.