Leder

Fôres med platt kultur

Alarmen har for lengst gått om unge menneskers vegring mot å lese lange tekster, og i går supplerte Aftenposten med en artikkel som tolker fenomenet inn i psykologisk teori. Problembeskrivelsen er etter hvert vel kjent: Studenter på universitetsnivå leser ikke pensum, fordi tekstene oppleves som for lange og krevende. Lærere rapporterer om en tydelig nedgang i evne og vilje til å lese lange tekster, og de forsøker å bøte på problemet med å supplere med Ted-talks og Youtube-videoer. Professor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger, Anne Mangen, forklarer at mennesker er naturlig late og derfor velger det som er kognitivt enklest. Det gjør vi for å unngå anstrengelse. I psykologien ble fenomenet oppdaget for rundt 100 år siden, og i vår digitale virkelighet har det slått ut i full blomst. Vi velger minste motstands vei når kjedsomheten banker på døra, og det er ofte enkel underholdning på telefonen.

«Hva er veien ut av denne floka?»

Medieleverandører har etter hvert blitt godt kjent med menneskers vaner og valg. Det påvirker i sin tur hvordan de utformer tjenestene sine. En artikkel i det amerikanske tidsskriftet N+1 omhandler utviklingen til den populære strømmetjenesten Netflix. Den har gått fra å ta inn et breiere utvalg anerkjente filmer og serier, til å produsere det meste selv. Borte ble forseggjorte kvalitetsfilmer, mens egenproduksjonene i økende grad følger et nærmest skjematisk oppsett tilpasset strømmealgoritmene. Det viser seg nemlig at forretningsmodellen ikke krever at folk nistirrer på skjermen – tvert imot. Derfor er siste satsing produksjoner som fungerer til såkalt uforpliktende titting. Det vil si titting hvor du bare har deler av oppmerksomheten rettet mot skjermen, mens du gjør andre ting. Det sier seg selv at kvalitet ikke står i høysetet når slike serier utformes.

Så er spørsmålet hva som er veien ut av denne floka – om det fins en framtid for romaner, kompliserte, lange resonnementer og kvalitetsfilmer. Det gjør det, om vi klart formulerer hva vi mener har verdi, for så å sikre tilgang og finansiering. Og vi må våge å øve opp tålmodighet i landets klasserom, framfor å senke kravene. For anstrengelsen kan ha stor verdi og oppleves dypt meningsfull.

Leder

Europeisk elekt­ro­sjokk

Den franske presidenten Emmanuel Macron kaller Donald Trumps tilbakekomst som president for et elektrosjokk. Det er ingen dårlig diagnose. Europeiske statsledere har vent seg til å tenke at det transatlantiske samarbeidet vil forbli godt nærmest uansett hva, men er nå rystet i sine grunnvoller. Hva er Nato-alliansen verdt, om USA truer med å ta Grønland? Er samarbeid i det hele tatt riktig ord, når Trump forhandler om Ukrainas framtid med okkupanten Russland uten at ukrainere eller europeere blir konsultert? Grunnlaget for etterkrigstidas transatlantiske allianse har vært USAs militære og økonomiske dominans. Amerikanerne har bestemt det meste. Øvrige Nato-land har likevel følt de har noe å si.

Over hodet på ukrainerne

Et halvt år før andre verdenskrig var over, møttes Sovjetunionens leder Josef Stalin og Storbritannias statsminister Winston Churchill i Moskva og delte Europa mellom seg. På et stykke papir, angivelig en serviett, noterte Churchill ned at Sovjet skulle få 90 prosent innflytelse i Romania, mens vestlige land fikk tilsvarende i Hellas. Ungarn, Jugoslavia og Bulgaria delte stormaktene noe jevnere mellom seg. Målet var å etablere en sikkerhetsorden i Europa når krigen var over. Churchill kalte avtalen «naughty», fordi den ble inngått over hodene på berørte land. Den såkalte prosentavtalen sementerte sovjetisk innflytelse i Øst-Europa.

Mørk dag for norske medier

Gårsdagen var en blytung dag for flere av Norges store aviser. På et allmøte fikk ansatte i Schibsted Media beskjed om store kutt i avisredaksjonene over hele landet. De store kutter mest: VG skal stå igjen med 33 færre ansatte enn i dag når prosessene med sluttpakker er gjennomført. Aftenposten kutter 26 årsverk, Bergens Tidende 13, Stavanger Aftenblad 8, mens næringslivssatsingen E24 nedbemanner med fire årsverk og legger ned kontoret i Silicon Valley. I tillegg hadde den nye ledelsen i Dagsavisen samlet sine ansatte for å overbringe dårlig nytt: Ti årsverk skal vekk. Arbeiderbevegelsens tidligere hovedorgan går fra 43 årsverk til 33.