Leder

Fôres med platt kultur

Alarmen har for lengst gått om unge menneskers vegring mot å lese lange tekster, og i går supplerte Aftenposten med en artikkel som tolker fenomenet inn i psykologisk teori. Problembeskrivelsen er etter hvert vel kjent: Studenter på universitetsnivå leser ikke pensum, fordi tekstene oppleves som for lange og krevende. Lærere rapporterer om en tydelig nedgang i evne og vilje til å lese lange tekster, og de forsøker å bøte på problemet med å supplere med Ted-talks og Youtube-videoer. Professor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger, Anne Mangen, forklarer at mennesker er naturlig late og derfor velger det som er kognitivt enklest. Det gjør vi for å unngå anstrengelse. I psykologien ble fenomenet oppdaget for rundt 100 år siden, og i vår digitale virkelighet har det slått ut i full blomst. Vi velger minste motstands vei når kjedsomheten banker på døra, og det er ofte enkel underholdning på telefonen.

«Hva er veien ut av denne floka?»

Medieleverandører har etter hvert blitt godt kjent med menneskers vaner og valg. Det påvirker i sin tur hvordan de utformer tjenestene sine. En artikkel i det amerikanske tidsskriftet N+1 omhandler utviklingen til den populære strømmetjenesten Netflix. Den har gått fra å ta inn et breiere utvalg anerkjente filmer og serier, til å produsere det meste selv. Borte ble forseggjorte kvalitetsfilmer, mens egenproduksjonene i økende grad følger et nærmest skjematisk oppsett tilpasset strømmealgoritmene. Det viser seg nemlig at forretningsmodellen ikke krever at folk nistirrer på skjermen – tvert imot. Derfor er siste satsing produksjoner som fungerer til såkalt uforpliktende titting. Det vil si titting hvor du bare har deler av oppmerksomheten rettet mot skjermen, mens du gjør andre ting. Det sier seg selv at kvalitet ikke står i høysetet når slike serier utformes.

Så er spørsmålet hva som er veien ut av denne floka – om det fins en framtid for romaner, kompliserte, lange resonnementer og kvalitetsfilmer. Det gjør det, om vi klart formulerer hva vi mener har verdi, for så å sikre tilgang og finansiering. Og vi må våge å øve opp tålmodighet i landets klasserom, framfor å senke kravene. For anstrengelsen kan ha stor verdi og oppleves dypt meningsfull.

Leder

Turisme til besvær

Stadig flere legger ferieturen til Norge. Bare i mai måned bikket vi over én million utenlandske overnattinger på hotell, vandrerhjem, campingplasser og i hytter landet over. Ifølge Statistisk sentralbyrå er dette et nivå vi vanligvis først når i juni, juli eller august. Størst var økningen i fylkene Oslo, Trøndelag, Nordland og Troms. Det er imidlertid ikke bare det lokale næringslivet som tjener på at turistene retter blikket mot nord. Gjennom utleieplattformen Airbnb kan mer eller mindre profesjonelle aktører leie ut boliger for kortere perioder. I Tromsø har bruken av plattformen skutt fart.

Godt nytt for myrene

Bør det bli forbudt å bygge i myrene her til lands? Der har du et spørsmål som neppe får betydning for høstens valgkamp. Dessverre, kan man si: I myra ligger vårt beste håp om å bevare naturmangfoldet og å unngå katastrofale klimaendringer. Derfor er det gledelig at regjeringen nå foreslår et generelt forbud mot nedbygging av myr i Norge. Det innebærer i praksis en freding av 28.000 kvadratkilometer myr, 9 prosent av Norges areal. Loven er en direkte konsekvens av krav SV har i budsjettforhandlingene. Gjennom denne stortingsperioden har SV fra før stoppet utlysningen av 26.

Politisk arena

«De var unge, modige og utrolig talentfulle», sa regissør Tonje Hessen Schei til Klassekampen torsdag. Hun snakket om sine fire palestinske kollegaer, som var med på å lage dokumentaren «Praying for Armageddon» (2023) – og som nå er døde. Én etter én er de blitt drept av israelske bomber siden krigen brøt ut i 2023. Schei fikk det bekreftet i juni, og nå er hun i sorg. Dessverre er hun ikke aleine om å ha mistet kollegaer i Gaza de siste snart to årene: Gjennom kunst, forskning, film, journalistikk og så mye annet arbeid er mange utenfor Gaza knyttet sammen med palestinere. Det er en av grunnene til at det får absurde utslag når musikere bes holde seg utenfor politikken. I disse dager blåser det friskt omkring den britiske festivalen Glastonbury, som gikk av stabelen forrige helg.