Som lytter, som journalist og kritiker, og framfor alt som musikkelsker, har jeg blitt mer og mer bevisst på det de siste årene: Viktigheten av å oppleve musikk i et rom, med andre mennesker. Å kjenne på vibrasjonene (det er jo det det er, rent fysisk!) fra musikere i samspill i et rom. Og samspillet mellom rom og/eller gulv, mellom menneskene der og musiker, eller DJ for den saks skyld. Det er et glimt av uhåndgripelig magi for oss post-religiøse, som fyller et åpenbart allmennmenneskelig og evig behov eller tomrom, i det post-rituelle samfunn.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
