Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kunstneren og verden: Komponist Ståle Kleiberg om formprosessene rundt ham og bevissthetens skapende potensial.

Natur og menneske

EssayStåle Kleiberg30. mars 2020

PAUL CÉZANNE, «GRAND PIN ET TERRE ROUGE»: Som den franske maleren sa: «Hva har vi til felles med et tre? Hvor ligger fellesnevneren mellom måten et furutre fremtrer på for meg og furuen slik den virkelig er?» FOTO: WIKIART

Direkte formidling av et følelsesinnhold er musikkens store styrke. Et brått aktuelt spørsmål er hvordan naturens skapende formprosesser påvirker den musikalske formprosessen.

Plutselig ble verden endret. Noen rammes knallhardt, andre lett, men ingen går helt fri. En dag vil krisen være over. Da vil vi vite uendelig mye mer om virusets egenskaper og opphav. Selv nå, midt i stormens øye, utvikles kunnskap i rasende fart. Veien mot vaksine blir kortere for hver dag som går. Det er en trøst. Men når dette er over, vil vi også sitte med dyrekjøpte erfaringer om hvilke økonomiske og sosiale konsekvenser pandemien fikk. Betyr det at vi også vil bli klokere? Vil denne lærdommen føre til at vi innretter verden på en mer fornuftig, mer bærekraftig og mer rettferdig måte? Det er lov å håpe!

I påvente av gjensynet: Fellesopplevelsen får finurlige nye former.

Tomme rom tenker

KommentarMartin Bjørnersen30. mars 2020

MUSIKKHJELPEN: Blant siste ukers mange digitale pop up-konserter er Elias og Veronica Akselsen på kjøkkenet i Skarnes via Digitalscenen, Mats Eilertsen og Ernst Reijseger live fra henholdsvis Oslo og Amsterdam via førstnevntes Facebook side, mens Silje Huleboer sang Mariah Carey-karaoke via Brakkesyke. FOTO: SKJERMDUMP Martin Bjørnersen

Faller tre fjerdedeler til gulvet om vi ikke er fysisk til stede for å telle dem?

Som lytter, som journalist og kritiker, og framfor alt som musikkelsker, har jeg blitt mer og mer bevisst på det de siste årene: Viktigheten av å oppleve musikk i et rom, med andre mennesker. Å kjenne på vibrasjonene (det er jo det det er, rent fysisk!) fra musikere i samspill i et rom. Og samspillet mellom rom og/eller gulv, mellom menneskene der og musiker, eller DJ for den saks skyld. Det er et glimt av uhåndgripelig magi for oss post-religiøse, som fyller et åpenbart allmennmenneskelig og evig behov eller tomrom, i det post-rituelle samfunn.