Björk-publikum er ikke helt som andre publikum, akkurat som Björk selv, og takk gud for det. Foran første Norgeskonsert siden Øya i 2012 og første «ordinære konsert» helt siden nittitallet, bidrar det til en ganske merkbart sitrende forventning der vi benker oss ned i Spektrum foran det spektakulære sceneteppet (kun første lag av fire, skal det vise seg) mens fuglekvitring og annen dels elektronisk generert naturlyd surrer og går over anlegget, for å sette stemning foran det som altså ikke er annonsert som en ordinær konsert.
I Oslo: Selv der Björk bommer, gjør hun det så spektakulært at det forblir interessant.
Utopisk ekstrem
