Kommentar

Lyden av Lynch

LYNCH: Avbildet hjemme i L.A. i 2002. Foto: Chris Weeks/AP PhotoLYNCH: Avbildet hjemme i L.A. i 2002. Foto: Chris Weeks/AP Photo

I en av historiene som nylig avdøde David Lynch fortalte om seg selv, hadde han det ikke så bra. Året var 1964, Lynch var fersk kunststudent i Boston og klarte ikke å gå ut av studenthybelen sin. For første gang kjente han på den ikke så ubetydelige sosiale angsten som skulle følge ham hele livet. I to uker satt han bare der, med den bærbare radioen stadig tettere mot øret for å kompensere for døende batterier.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Hvordan kan nazifor­fed­renes forbry­telser hjemsøke barne­barna? Judith Hermann spør Judith Hermann.

De danske sosial­de­mo­kra­tene tar et skritt til venstre og foreslår for­mues­skatt for de rikeste. Den kommende valgkampen kan bli et sjøslag om rikings­katten.

Jenny Erpenbecks bøker minner om alt som forsvant i 1989.