Kommentar

Lyden av Lynch

LYNCH: Avbildet hjemme i L.A. i 2002. Foto: Chris Weeks/AP PhotoLYNCH: Avbildet hjemme i L.A. i 2002. Foto: Chris Weeks/AP Photo

I en av historiene som nylig avdøde David Lynch fortalte om seg selv, hadde han det ikke så bra. Året var 1964, Lynch var fersk kunststudent i Boston og klarte ikke å gå ut av studenthybelen sin. For første gang kjente han på den ikke så ubetydelige sosiale angsten som skulle følge ham hele livet. I to uker satt han bare der, med den bærbare radioen stadig tettere mot øret for å kompensere for døende batterier.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Kven vil sleppa til i David Ellisons film- og nyhende­im­pe­rium basert på smørjing av Trump og pengar frå Saudi-Arabia?

Fosse­pri­sen til Paula Stevens minner om at overset­terne er kulturens krumtapper.

EU har presset gjennom et markeds­system for kraft som nå har brakt europeiske strøm­pri­ser til Midt-Norge. Neste stopp er Nord-Norge.