Kommentar

Lyden av Lynch

LYNCH: Avbildet hjemme i L.A. i 2002. Foto: Chris Weeks/AP PhotoLYNCH: Avbildet hjemme i L.A. i 2002. Foto: Chris Weeks/AP Photo

I en av historiene som nylig avdøde David Lynch fortalte om seg selv, hadde han det ikke så bra. Året var 1964, Lynch var fersk kunststudent i Boston og klarte ikke å gå ut av studenthybelen sin. For første gang kjente han på den ikke så ubetydelige sosiale angsten som skulle følge ham hele livet. I to uker satt han bare der, med den bærbare radioen stadig tettere mot øret for å kompensere for døende batterier.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.

Nærmere hundre ganger i året skal fotball­kom­men­ta­torer treffe riktig mellom folkelig jovialitet og journa­listisk integritet.

For Lindsey Graham var Hiroshima og Nagasaki eksempler til etter­føl­gelse