Kommentar

Lyden av Lynch

LYNCH: Avbildet hjemme i L.A. i 2002. Foto: Chris Weeks/AP PhotoLYNCH: Avbildet hjemme i L.A. i 2002. Foto: Chris Weeks/AP Photo

I en av historiene som nylig avdøde David Lynch fortalte om seg selv, hadde han det ikke så bra. Året var 1964, Lynch var fersk kunststudent i Boston og klarte ikke å gå ut av studenthybelen sin. For første gang kjente han på den ikke så ubetydelige sosiale angsten som skulle følge ham hele livet. I to uker satt han bare der, med den bærbare radioen stadig tettere mot øret for å kompensere for døende batterier.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

For Gazas innbyggere er det å smile en aktiv motstands­hand­ling.

Det er nettopp med vinden i ryggen at det er lett å trå feil

Vestens framtid kan stå og falle på menns runke­fre­kvens og frykt for den gule fare i Øst