Kommentar

Lyden av Lynch

LYNCH: Avbildet hjemme i L.A. i 2002. Foto: Chris Weeks/AP PhotoLYNCH: Avbildet hjemme i L.A. i 2002. Foto: Chris Weeks/AP Photo

I en av historiene som nylig avdøde David Lynch fortalte om seg selv, hadde han det ikke så bra. Året var 1964, Lynch var fersk kunststudent i Boston og klarte ikke å gå ut av studenthybelen sin. For første gang kjente han på den ikke så ubetydelige sosiale angsten som skulle følge ham hele livet. I to uker satt han bare der, med den bærbare radioen stadig tettere mot øret for å kompensere for døende batterier.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kommentar

Istanbuls egentlige erobrere holder stand.

Venezuelas president Nicolás Maduro og Human Rights Watch er uvanlig samstemte: USA driver med tvangs­for­svinning av vene­zu­e­la­nere.

Er Litteratur-Norge full­sten­dig dominert av identi­tets­po­li­tikken?