Festi­val­gal­skapen er snart over oss

VERDT SLITET: Når Karpe får regnet til å forsvinne fra Skral.

Jeg går nesten ikke på festival lengre. Derimot jobber jeg med flere og har gjort det i snart 20 år. Når resten av Norge tar ferie starter galskapen for alle oss som har festivaljobbing som vår store lidenskap. På tre korte sommermåneder skal et hundretalls norske festivaler avvikles. Det er noe helt eget å jobbe med festivaler og man risikerer å bli litt «skada» av det. Så hvordan blir man hekta på noe sånt? Hvordan ender man opp med å bruke hele sommerferien sin på å jobbe i stedet for å reise til Syden og kose seg som alle andre normale mennesker? Og stort sett bruke hver helg og ferie resten av året til å planlegge galskapen? Forklaringen er enkel: Jeg er hekta på følelsen det gir og menneskene jeg møter.

Musikkmagasinet