Fildeling i sorgen: Musikerens død er også musikkens gjenoppstandelse.

Nytt lys på karrieren

THANK YOU FOR THE MUSIC: DJ Rashad, pioner i housegrenen juke, døde 26. april, mens Lou Reed og Whitney Houston gikk ut av tida i fjor og i forfjor. FOTO: Wikimedia Commons/Henrik Laurvik (NTB/SCANPIX)

Den triste bortgangen til DJ Rashad viser nok en gang at måten vi minnes avdøde musikere har tatt sin helt egen form.

Fra å være et folkeslag med et notorisk nevrotisk forhold til døden, som et fenomen man helst skal gjemme bort, har det med ett blitt voldsomt mye prat om døden i norsk offentlighet. Selvmordstabuet har blitt nesten påfallende viktig å bryte. Refleksjoner om egen død har blitt selve markøren på det åpenhjertige intervjuet som tar deg med «bak masken» på en kjendis, som når joviale Jarle Bernhoft i siste nummer av Mann fantaserer om å vandre planka med en spektakulær overdose (!). En foreløpig «peak» er kanskje NRK-programmet «Kisten».

Musikkmagasinet