Essay

Da sør sa det

Det er lenge siden Atlanta-duoen Outkast ga seg «midlertidig». Men arven lever for fullt i dagens beste rapmusikk.

PÅ PANSERET: André Benjamin og Antwan «Big Boi» Patton, fortsatt i tenårene, poserer på et pressebilde i 1994. Foto: Michael Ochs ArchivesPÅ PANSERET: André Benjamin og Antwan «Big Boi» Patton, fortsatt i tenårene, poserer på et pressebilde i 1994. Foto: Michael Ochs Archives

I februar i år kom André 3000, fortsatt best kjent som halvdel av rapduoen Outkast, tilbake til hjembyen Atlanta. Fire dager på rad spilte han konserter, på sin første turné som soloartist. De første tre dagene ble spilt på Variety Playhouse, en ombygd kino fra 1940, i metropolens «bohem-nabolag» Little East Point. Konsertlokalet har en kapasitet på 1000 folk, og de tre kveldene var dermed rene intimkonserter for en rapper av Andrés format (med et samlet platesalg i den tosifrede millionklassen).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.