Jonas Henmo

Andreas Haakonsen

#fff

#000

Norske bønder er bekymret for årets sesong. Med de strenge innreisereglene regjeringen innførte 29. januar, er det usikkert om produsenter av grønnsaker, frukt og bær – såkalte grøntprodusenter – vil få på plass tilstrekkelig arbeidskraft i tide.

Forrige uke gjennomførte Norges Bondelag en intern undersøkelse hos bønder som mottar produksjonstilskudd innen grøntproduksjon. De spurte om når årets sesongarbeidere må være på plass og om bøndene planlegger å redusere produksjonen i år.

53 prosent av de spurte sier de er avhengig av å få på plass folk til sesongstart, seinest 1. mai.

Hos produsentene med mer enn 20 ansatte er det enda viktigere å få på plass arbeidskraft raskt. 70 prosent svarer at de må ha en løsning innen 1. mai.

Hvis det ikke skjer, kan det få store konsekvenser for norsk grøntproduksjon i 2021:

Kun 51 prosent av de store produsentene regner med å produsere som normalt i år. Hele 25 prosent sier at de allerede nå har planer om å redusere produksjonen med opptil 50 prosent.

Astrid Solberg, organisasjonssjef og beredskapsansvarlig i Norges Bondelag, sier undersøkelsen viser at det er stor usikkerhet hos norske bønder.

Frykter krise i landbruket

Siv Dolmen

Den 29. januar stengte regjeringen grensene for utlendinger som ikke er bosatt i Norge. Dermed ble det også full stopp i normale arbeidsreiser for utlendinger til landet.

Det kan gi utfordringer framover for store byggeprosjekter, jordbruket og andre næringer som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft.

Overfor Klassekampen sier nå arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at vi må belage oss på strenge innreiserestriksjoner i lang tid framover.

Norske bedrifter som er avhengige av utenlandsk arbeidskraft, kan ikke forvente at utlendinger kan gjøre normale arbeidsreiser til Norge før etter sommeren.

– Hvor lenge må vi forvente at grensene er stengte?

– Svaret på det er at det vet vi ikke. Men jeg tror det vil ta lang tid før vi har åpnet for arbeidsreiser på vanlig måte. Vi må være forberedt på å ha strenge innreiserestriksjoner i måneder framover.

– Ja, hvis spørsmålet er når vi går tilbake til sånn det var i januar i fjor, så kan det ta enda lengre tid, sier Isaksen.

«Det er egentlig bare å gå inn i dette sektor for sektor, så ser man konsekvensene veldig tydelig»

Holder grensa stengt lenge

I forkant av dagens landsstyremøte varsler flere av Frps fylkesledere hva de mener partiet bør stå i bresjen for framover: Kampen mot det de omtaler som et klima- og miljøhysteri og svindyr symbolpolitikk.

Det er en uke siden Frp-leder Siv Jensen slapp den overraskende nyheten om at hun ikke tar gjenvalg.

Den store saken som opprinnelig sto på agendaen ble dermed flyttet til i dag:

En finpussing av strategien for valgkampen i forkant av høstens stortingsvalg.

Frp-toppene skal nå diskutere hvordan partiet skal klare å løfte seg fra dagens begredelige målinger, og hvilke saker de må kjøre fram for å få det til.

Klassekampen har vært i kontakt med åtte av Frps ti fylkesledere før møtet, for å høre hva de mener skal til for å gjøre et godt valg.

I tillegg til tradisjonelle Frp-saker som innvandring, helse og samferdsel, er kampen mot symbolsk klima- og miljøpolitikk noe flere trekker fram.

– Jeg tenker helt opplagt at den klimalinja som andre legger opp til, der ting koster mye og ikke har noe effekt, er noe vi må ta til motmæle mot, sier Eivind Stene, leder av Troms og Finnmark Frp.

Rigger seg for klimakamp

Fra 29. januar innførte regjeringen strengere regler for hvem som kan komme inn i landet. Grensene har som hovedregel vært stengt for utlendinger som ikke er bosatt i Norge.

Men til tross for stengte grenser, er det fortsatt et betydelig antall innreiser til landet. Det viser ferske tall Klassekampen har fått tilgang på fra innreiseregisteret til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Alle som ankommer Norge fra røde land, både utlendinger og norske statsborgere, må registrere seg i innreiseregisteret. Tallene fra registeret viser følgende:

I løpet av de tre ukene etter grensestengingen, fra 29. januar til 18. februar, ble 35.407 personer registrert ankommet til Norge. Det er i snitt 1686 personer hver dag.

Til sammenligning ble 97.446 personer registrert ankommet i løpet av de tre ukene før 29. januar (fra 8.–28. januar). Det er i snitt 4640 per dag.

I løpet av de tre ukene etter 29. januar, er det videre registrert 68.915 

. Differansen mellom antall registrerte ankomster per dag og antall personer som ankommer, tyder på at mange har krysset grensa flere ganger. DSB oppgir selv at dette kan gjelde dagpendlere og reisende innen yrkestransport.

Ved hele 56 prosent av ankomstene oppga den ankommende å være unntatt innreisekarantene.

Videre oppga 26 prosent at de skulle gjennomføre karantene i egen bolig, mens 14 prosent oppga at arbeidsgiver sørget for egnet oppholdssted. Kun 2,3 prosent oppga at de skulle på karantenehotell.

Mange slipper karantene

Bjørn S. Kristiansen

Tom Henning Bratlie

– Jo da, svarte Sylvi Listhaug, og plukket fram gullkorset under blusa da en journalist spurte etter det under gårsdagens pressekonferanse.

Både Listhaug og Ketil Solvik-Olsen bekreftet at de stiller som henholdsvis ny leder og 1. nestleder, dersom Frp-landsmøtet i mai lytter til avgående partileder Siv Jensens innstendige anbefaling

Begge bekreftet også at partiet nå vil «reindyrke Frp-profilen». Det innebærer å kutte alle bånd til Erna Solbergs regjering, samt høylytt motstand mot innvandring, bompenger, og «rådyr symbolpolitikk på klimaområdet».

Listhaug understreket også at nasjonalkonservative er hjertelig velkomne i Frp.

– Det mener jeg absolutt. Det er rom for alle som står bak Frps politikk, sa Listhaug på pressekonferansen.

Listhaugs uttalelser står i kontrast til det hun sa etter bråket i Oslo Frp i desember. Da valgte sentralstyret å ekskludere daværende Oslo Frp-leder Geir Ugland Jacobsen. I tillegg ble fylkeslaget satt under administrasjon.

Det skjedde etter at Jacobsen hadde uttalt at Frp burde bli et nasjonalkonservativt parti. Samtidig satte han spørsmålstegn ved om Siv Jensen var en selvskreven toppkandidat for Oslo-partiet.

Listhaug forsvarte eksklusjonen overfor VG og sa at hun fikk litt frysninger av begrepet nasjonalkonservatisme. Hun sammenlignet det med nazistenes «nasjonalsosialisme».

Nå slipper Frps høyreflanke inn

Magnus Lysberg

Håvard Yttredal

Klassekampen presenterte tirsdag en omfattende kartlegging av hvilke bedrifter som har fått utdelt penger fra myndighetenes krisestøtteordning til næringslivet. Den viste at de største mottakerne av statlige penger er store konserner.

25 konserner av fått utdelt totalt 2,3 milliarder kroner fra kompensasjonsordningen. Det tilsvarer 29 prosent av all krisestøtte som så langt er delt ut.

Overfor Klassekampen sier nå statsminister Erna Solberg (H) at hun ikke fremmed for å senke maksgrensa for hvor mye et konsern kan få utdelt.

Erna Solberg sier at diskusjonen nå går i Stortinget.

– Vi er ikke uenige i at det kan være et noe lavere tak framover, sier hun.

– 25 konserner har fått 29 prosent av all krisestøtte. Er det rettferdig?

– Det er åpenbart at de følger kriteriene som Stortinget har lagt. I kompromisset i Stortinget økte vi grensa på toppen. Regjeringen foreslo en noe lavere grense enn det som ble resultatet. Det betyr at vi opprinnelig mente at de største konsernene skulle få litt mindre, at de skulle ta litt mer av regningen selv, sier Solberg.

Samtidig understreker hun at noen av disse konsernene også sysselsetter mange.

«Vi er ikke uenige i at det kan være et noe lavere tak framover»

Klar for å stramme inn

Norges mest folkerike fylke vil i dag vedta at fylkeskommunen ikke skal «kjøpe varer eller tjenester som er produsert i/på områder okkupert i strid med folkeretten».

Slike områder inkluderer både okkupert palestinsk land og Vest-Sahara, som er okkupert av Marokko.

Det er fylkesrådet i Viken, med Ap og Sp, som opprinnelig fremmet forslaget som en del av fylkeskommunens nye anskaffelsesstrategi. Viken kjøper varer og tjenester til 5–6 milliarder kroner i året.

Boikottforslaget får støtte fra både Miljøpartiet De Grønne, SV, Venstre og Rødt – og har dermed klart flertall når fylkestinget møtes i dag.

Det ventede vedtaket i fylkestinget får SV til å juble.

– Dette er verken radikalt eller dramatisk. Det er innføring av internasjonal rett. Det er bra at en samlet rødgrønn side i Viken tar ansvar, sier fylkestingsrepresentant Balder Alvær Olafsen (SV).

– Hvilken forskjell gjør det at en fylkeskommune går inn for boikott?

– Vestbredden aleine taper 28–29 milliarder kroner i året på bosettingene. Det er fordi land, kommuner og personer er villige til å kjøpe produkter fra okkuperte områder. Om man får en boikott i større deler av verden, vil det ikke lenger være økonomi i bosettingene – og vi får handling bak ordene, sier Olafsen.

«Dette er verken radikalt eller dramatisk, men innføring av internasjonal rett»

Viken går inn for boikott

I perspektivmeldingen som kom fra regjeringen i går, varsles det om trangere tider. Finansminister Jan Tore Sanner (H) sa det slik under presentasjonen av meldingen:

– Det som vil være en hovedutfordring framover, er hvordan vi skal ta vare på velferdssamfunnet vårt og sikre bærekrafta i samfunnet.

En viktig del av årsaken er at inntektene fra oljesektoren synker, samtidig som at skatteinntektene ikke kommer til å øke slik de har gjort. De samlede inntektene fra olje og skatt vil i årene fram mot 2030 halveres, sammenlignet med årene 2011 til 2019. Samtidig blir vi stadig flere eldre.

Regjeringens hovedsvar på utviklingen er økt sysselsetting.

– Flere i arbeid er svaret på de langsiktige utfordringene for dette landet, sa statsminister Erna Solberg (H) i går.

En framtidig regjering vil allerede fra 2022 ha langt færre oljemilliarder til politiske nysatsinger og reformer, sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjetter siden 2013. Regjeringen skriver selv i meldingen at den årlig har økt oljepengebruken med 21 milliarder. Framover kan økningen bare være på om lag 4 milliarder.

Dersom høstens valg gir rødgrønn valgseier, vil det blant annet bli Eigil Knutsens problem. Han er vikarierende finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, og bekymrer seg over at det økonomiske handlingsrommet vil krympe i tida framover.

– Det er klart det bekymrer Ap. Det er derfor desto viktigere å sørge for at vi skaper nye arbeidsplasser og næringer som kan gi oss inntekter i årene som kommer. Den passive næringspolitikken til høyresida mislykkes i å møte de utfordringene. Vi må heller ha en stat som går inn, satser og tar risiko slik at Norge kan bli gode på hydrogen og karbonfangst og -lagring, og vi kan skape arbeidsplasser og bygge velferd, sier Knutsen.

«Perspektivmeldingen er ingen fasit. Den viser at vi står overfor politiske og ideologiske valg»

Varsler trange kår i framtida

Klassekampen har kartlagt alle varslingssaker som ble behandlet i partiene i løpet av 2020. Kartleggingen viser at seksuell trakassering, mobbing og uønsket oppførsel fortsatt er et problem i partiene.

Alle partier bekrefter at de har behandlet ulike type varsler. Videre bekrefter samtlige partier, med unntak av KrF, SV og Venstre, at de har behandlet varsler om seksuell trakassering og/eller grenseoverskridende seksuell atferd.

Varslene som har blitt behandlet, varierer i alvorlighetsgrad – og noen gjelder hendelser som går flere år tilbake i tid. Flere partier vil ikke oppgi hvilke konsekvenser varslingssakene har fått for de involverte.

Ap opplyser at de i 2020 behandlet «færre enn ti saker» om mulige brudd på retningslinjene rundt trakassering.

Partisekretær Kjersti Stenseng bekrefter at det involverer varsler om seksuell trakassering, men vil ikke oppgi antallet.

To av varslene om seksuell trakassering i Ap er allerede kjent i mediene. Det ene varselet kom fra et kvinnelig medlem i Ap og angikk en hendelse fra «nyere tid» med mangeårig stortingsrepresentant Eirik Sivertsen.

Partiet konkluderte med brudd på retningslinjene, og Sivertsen fratrådte sitt verv som fraksjonsleder i Stortingets kommunalkomité og sa at han ikke ville ta gjenvalg til Stortinget.

Det andre kjente varselet kom fra den da 18 år gamle AUF-tillitsvalgte Ingrid Ressel Krogstad, som varslet mot tidligere nestleder Trond Giske om en nachspielhendelse i 2014.

Svaret mitt her vil uansett bli feil. For hva er i det hele tatt et varsel? Jeg har ikke noe tall til deg her

Metoo-varsler i flere partier

For bare ett år siden, i februar 2020, kunne Fremskrittspartiet juble over voldsom framgang på målingene. I ukene etter at partiet gikk i opposisjon, etter over seks år i Erna Solbergs regjering, fikk Frp 14,9 prosent på Klassekampen og Nationens måling.

Ett år seinere er situasjonen snudd på hodet. På Klassekampen og Nationens ferske februarmåling, utført av Norfakta, får Frp kun 6,4 prosent.

Siv Jensen, som i 2006 fikk målinger på over 30 prosent som fersk Frp-leder, leder nå Norges femte største parti.

– Det er ikke mye å skryte av. Det er selvfølgelig altfor lavt. Vi har klare ambisjoner om å ligge høyere enn det, sier Frp-nestleder Terje Søviknes.

Med en oppslutning på 6,4 prosent, får Frp sin dårligste enkeltmåling siden våren 1995. Den gang hadde partiet nylig gått gjennom en opprivende strid mellom den liberalistiske fløyen og daværende partileder Carl I. Hagens linje.

Det førte til at partiet på landsmøtet på Bolkesjø i 1994 ble splittet, ungdomspartiet la ned seg selv, og liberalistene brøt ut og stiftet sitt eget parti, Fridemokratene.

– Jeg har vært med siden 1995 og før det, så jeg kjenner godt til den perioden etter Bolkesjø. Da var det noen tøffe tak i partiet, men vi samlet oss, og partiet reiste seg den gangen. Det skal vi klare denne gangen også. Det er rart når historien på mange måter gjentar seg, sier Søviknes.

– Er det krise for Frp når dere får en måling på 6,4 prosent?

Dårligste måling på 26 år

I tida etter terrorangrepet mot Arbeiderpartiet på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011 var daværende statsminister Jens Stoltenbergs svar et budskap om samhold, felles sorg og mer demokrati.

Stoltenberg sto for en tverrpolitisk linje om at 22. juli var et angrep på hele nasjonen – og Ap-ledelsen slo fra seg enhver kopling mellom angrepet, gjerningsmannen og Fremskrittspartiet.

De siste årene har flere, blant andre AUF, kommet med sterk kritikk om det manglende oppgjøret med tankegodset som kunne føre til angrepet 22. juli.

I historiker Hallvard Notakers nye bok «Arbeiderpartiet og 22. juli», som blir utgitt i dag, kommer det fram at flere partitopper internt ville ta dette oppgjøret allerede i månedene etter angrepet. Uenighetene gikk helt inn i partiledelsen.

I kulissene jobbet daværende partisekretær Raymond Johansen med noe som ville bryte med Stoltenbergs linje: Et kraftig oppgjør med tankegodset som kunne føre til volden. Det inkluderte en direkte kopling til Frps retorikk i innvandringsdebatten.

Johansens plan var å ta det store oppgjøret i en tale under Aps landsstyremøte i september 2011, i etterkant av kommune- og fylkestingsvalget tidligere den måneden.

Notaker skriver i boka at Johansen strammet til retorikken i manuskriptet til talen da landsstyremøtet nærmet seg.

Frp-oppgjør ble stanset

I starten av januar presenterte regjeringen et lovforslag som åpner for å innføre portforbud i Norge som et tiltak mot smittespredning.

Forslaget ble sendt ut på høring i tre uker. Høringsfristen gikk ut på søndag, og regjeringen har registrert totalt 1414 høringssvar fra privatpersoner, organisasjoner og ulike institusjoner.

Klassekampen har kartlagt tilbakemeldingene som er sendt inn fra landets ledende juridiske miljøer. Fra disse er meldingen til regjeringen entydig: De sier et rungende nei til forslaget om portforbud.

Blant de tyngre juridiske miljøene som enten stiller seg kritiske eller sterkt kritiske til regjeringens forslag, finner vi Advokatforeningen, Den internasjonale juristkommisjon – Avdeling Norge (ICJ Norge), Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg, Norges Juristforbund, Norges institusjon for menneskerettigheter (NiM) og Rettspolitisk forening.

Også professorer ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø har sendt inn kritiske høringssvar.

Landets ledende jurister peker blant annet på brudd med norsk rettstradisjon, en uforholdsmessig inngripen i menneskerettighetene og et skudd i baugen for tillitsforholdet mellom myndigheter og innbyggerne dersom et portforbud skulle bli en realitet.

Advokatforeningen skriver i sitt høringsinnspill: «Innbyggerne i Norge har vist at vi stoler på myndighetene under denne pandemien – myndighetene må også vise at de stoler på oss. Generelle portforbud innføres bare av myndigheter som ikke stoler på sin egen befolkning».

Slakter forslag om portforbud

Det er bare litt over en uke siden demokraten Joe Biden ble innsatt som ny president – etter fire år med republikanske Donald Trump.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) legger ikke skjul på at det på mange måter har vært fire krevende år. Samtidig ser hun ikke helsvart på Trumps ettermæle.

Overfor Klassekampen trekker hun fram at det som var positivt med Trumps periode, reint politisk, var et større amerikansk engasjement i europeisk sikkerhet.

– Amerikanerne var mer engasjert i alt fra øvelser til å ha større utplasseringer i Europa og i sentraleuropeiske land, sier Søreide før hun understreker:

– Men utfordringen var uforutsigbarheten og angrepet på det internasjonale samarbeidet og det multilaterale systemet, som er vår viktigste utenrikspolitiske interesse, sier Søreide.

I dette intervjuet snakker Søreide ut om hvilke konsekvenser presidentbyttet i USA vil få for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk – og hvor hun ser for seg samarbeid og uenigheter med Biden-administrasjonen.

På dag nummer én i Det ovale kontor signerte Biden flere presidentordre som reverserte noen av Trumps mest kontroversielle beslutninger i utenrikspolitikken.

Det inkluderte blant annet å melde USA inn igjen i Parisavtalen og Verdens handelsorganisasjon. I tillegg har Biden varslet en ny linje i klimapolitikken.

Advarer mot stormaktsrivalisering

Ett år etter at Frp gikk ut av regjering, sliter partiet fortsatt med å tilpasse seg livet i opposisjon. På et snitt av målingene fra nettsida Poll of Polls for januar har Siv Jensens parti kun 9,5 prosent oppslutning. Med unntak av bompengekrisa i juli 2019, har ikke partiet snittet så lavt hele forrige tiår.

De lave målingene kommer etter en tid med mye internt bråk. I desember ble Oslo Frp satt under administrasjon og fylkesleder Geir Ugland Jacobsen ekskludert. Bakgrunnen var flere utsagn fra Jacobsen som ble tolket som illojale mot partiet og leder Siv Jensen. I 2019 ble også Frps lokallag i Bergen lagt ned.

Klassekampen har ringt stortingspolitikere, fylkesledere og ordførere i Frp før å spørre om hva som forklarer nedgangen.

De fleste mener at når alt fokus er på smitteverntiltak og koronapolitikk, er det vanskelig å få fram Frps primærpolitikk. Andre mener at Senterpartiets kraftige vekst delvis skyldes at de har stjålet Frps retorikk.

Flere peker også på bråket i Oslo og Bergen. Ingen vil uttale seg negativt om partiledelsen, men flere uttrykker at de har ting de skal «ta opp internt». Noen er spesielt kryptiske i sine analyser:

– Jeg tror ikke det handler så mye om korona, sier tidligere partileder Carl I. Hagen.

– Har du noen tanker om hvorfor målingene er så dårlige?

– Det har jeg absolutt, men det velger jeg å holde for meg selv for øyeblikket.

Hva gikk galt for Frp?

I gårsdagens Klassekampen sa Senterpartiets miljøpolitiske talsperson Ole André Myhrvold at partiet går mot hovedgrepet i regjeringens klimaplan: å gradvis øke Co2-avgifta fra dagens 590 kroner til 2000 kroner i 2030.

Myhrvold sa at en slik tredobling av avgifta vil ramme skeivt sosialt og geografisk. Han beskyldte regjeringen for å lempe kostnadene ved klimapolitikken over på folk og næringsliv. Tidligere har også Frp, ved miljøpolitisk talsperson Jon Georg Dale, sagt nei til avgiftsøkningen.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er ikke glad for signalene fra Sp og Frp.

– Det er skuffende. Hvis forurensere ikke skal betale, blir klimapolitikken veldig ineffektiv og preget av særinteresser. Det gir dårlige resultater, sier Rotevatn.

Han sier det likevel ikke er overraskende at Sp går mot en generell CO2-pris på 2000 kroner, siden partiet har markert seg som en motstander av miljøavgifter.

– Men det er like fullt skuffende, ikke minst fordi Sp er den drivende krafta i opposisjonen og ser ut til å ville dominere en eventuell ny rødgrønn regjering, sier Rotevatn.

– Sp peker på at tiltakene i regjeringens klimamelding vil ramme skeivt og at det er folk og næringsliv som sitter igjen med regningen. Hva tenker du om det?

– Når det oppstår ulike skjevheter, for eksempel sosialt og geografisk, så er vi veldig for å gjøre noe med det. Ikke ved å la folk slippe unna uten å betale for utslipp, men ved å gi målretta skatte- og avgiftslettelser gjennom kompensasjonsordninger og ulike støttetiltak, sier Rotevatn.

Han sier at han skulle ønske Sp ble med på en diskusjon om slike tiltak framfor «å diskutere hvem som skal slippe å være med på klimadugnaden».

Urolig for Vedums takter

Miljøpolitisk talsperson Ole André Myhrvold varsler at Sp går imot hovedgrepet i regjeringens klimaplan, den økte CO2-avgifta.

– Det vil bli veldig problematisk med den avgiftsøkningen. Det vil skape store utfordringer for hvordan dette landet bindes sammen, sier han.

Fra før er det kjent at Frp går imot regjeringens forslag om å tredoble CO2-avgifta fra dagens nivå. Nå får partiet altså følge av Sp.

– Norge er avhengig av et kortbanenett på småflyplassene. Deler av industrien vil også ha store problemer med en sånn avgiftsøkning, sier Myhrvold.

Klimaplanen foreslår å gradvis øke avgifta fra 590 kroner per tonn CO2 til 2000 kroner i 2030. Hensikten er å gjøre det mer lønnsomt å kutte utslipp. Avgiftsøkningen regnes som det mest kraftfulle grepet i klimaplanen.

Mens SV, MDG og Ap har kritisert klimameldingen for å være for lite ambisiøs, går signalene fra Frp motsatt vei.

Da planen ble presentert i januar, advarte tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) om at den vil føre til utflagging av arbeidsplasser.

Sp-representant Myhrvold tenker i samme baner.

Sp går imot klimaplan

– Jeg har vært bekymret for totaliteten av en del utspill. Man kan få inntrykk av at vi ikke er nok opptatt av miljø. Det er ikke sikkert man er uenig i alle utspillene, men det går på hva det etterlatte inntrykket er, sier Kjersti Toppe.

Hun er helsepolitisk talsperson i Sp og parlamentarisk nestleder i stortingsgruppa.

I torsdagens Klassekampen uttrykte Oslo Arbeiderpartis klimapolitiske talsperson Andreas Halse en frustrasjon rundt Sp. Halse mener at Sp spiller på frykt og er mer opptatt av å snakke ned klimatiltak enn å bidra konstruktivt med egne forslag som kutter utslipp.

I etterkant av at regjeringen 8. januar la fram Klimameldingen, som er planen for hva som skal gjøres de neste ti årene for å nå klimamålene, har Sp vært ute og kritisert flere av tiltakene.

Sps utspill inkluderer blant annet et nei til økning av CO2-avgifta til 2000 kroner, et nei til at det offentlige kun skal kjøpe nullutslippsbiler fra 2022 og nei til forslaget om nullutslippssoner for biler i byene.

Klassekampen har snakket med flere Sp-politikere som er bekymret for klimaprofilen til eget parti – og ber ledelsen endre strategi. Det inkluderer Toppe, som er mangeårig stortingsrepresentant.

– Vi kan ikke bare være mot forslagene fra regjeringen og andre partier. Vi må også vise fram vårt alternativ. Det blir vår utfordring, sier Toppe.

– Er ikke Sp et troverdig miljøparti i dag?

Blåser opp til klimastorm

Christopher Olssøn

Det er snart to uker siden regjeringen la fram klimameldingen, som de omtaler som «et historisk taktskifte» i klimapolitikken. I etterkant har både Arbeiderpartiet, SV og MDG kritisert klimaplanen for å være for lite ambisiøs.

Frp har derimot advart mot at den foreslåtte økningen i CO2-avgift vil bety utflagging av norske arbeidsplasser. Forrige uke meldte Senterpartiet seg på, da Sp-toppene Trygve Slagsvold Vedum og Jan Bøhler gikk ut i Aftenposten i et forsvar for dieselbilen og angrep på forslaget om å la byene innføre nullutslippssoner.

Andreas Halse, klima- og miljøpolitisk talsperson i Oslo Ap, sier han er frustrert over hvor Aps ønskede regjeringspartner legger seg i klimapolitikken.

– Jeg har fortsatt ikke sett ett utspill fra Senterpartiet der de sier at «dette vil vi gjøre i tillegg til det som står i klimameldingen», «dette er bra i klimameldingen», eller noe som tilsier at dette er et problem de har lyst til å løse, sier Halse.

– I stedet har de lagt seg på: «finn ut hvorfor dette er vondt og vanskelig, så vi kan si til folk at nå blir det problemer for dere», sier han.

Byrådene i både Oslo og Bergen har ivret etter å kunne innføre nullutslippssoner i deler av kommunene, noe klimameldingen nå åpner for.

Sp-leder Vedum har sagt til Aftenposten at dette vil ramme sosialt skeivt og bærer preg av «symbolpolitikk». Til avisa argumenterte han for at det oftest er de med dårlig råd som kjører gamle bensinbiler.

– Ta ett eksempel: En reinholder på advokatkontoret på Aker Brygge. Hun får ikke lov å kjøre om natta, selv om de ofte kommer veldig tidlig på jobben. Mens advokaten, eller partneren, som har råd til å kjøpe en Audi E-tron som koster en million, skal få lov å kjøre helt inn, sa Vedum til Aftenposten.

Angriper Sps klimaprat

Det er bare litt over en uke siden Arbeiderpartiet ble rystet av en katastrofemåling på kun 17,5 prosent. Nå får partiledelsen nye krisetall i fanget: Partiet blør medlemmer.

Ferske tall fra Ap viser at partiet det siste året har gått fra et medlemstall på 50.067 ved utgangen av 2019 til 44.918 ved utgangen av 2020.

Dermed har 5149 medlemmer takket for seg i Ap på ett år. Siden 2017, da det sist var stortingsvalg, har totalt 8405 medlemmer forlatt partiet.

Det er nesten hundre år siden Ap hadde et lavere medlemstall. For å finne det må vi tilbake til 1925, da Ap hadde 40.874 medlemmer.

Medlemstallet er et skudd for baugen for Aps valgkampmaskineri. Færre medlemmer betyr mindre penger i kassa for lokallag og fylkespartier, som får mesteparten av medlemskontingenten.

Partisekretær Kjersti Stenseng skylder på koronakrisa når hun skal forklare medlemsflukten.

«Det har vært et annerledes år for organisasjonen og medlemmene våre, og selv om vi har jobbet godt på digitale flater så kan ikke det erstatte å være ute og møte folk. Det har også gjort det krevende å verve nye medlemmer», skriver Stenseng i en sms til Klassekampen.

Hun viser til at partiet har fått litt over 2000 nye medlemmer, men at flere faller fra i andre enden.

«Digitale flater så kan ikke det erstatte å være ute og møte folk»

Medlemskrise for Ap

Simen Tallaksen

Er Senterpartiet og Arbeiderpartiet bestevenner eller politiske motstandere? I Ap kommer det an på hvem du spør.

Fredag kastet Trøndelags mektige fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) inn en brannfakkel i debatten om regjeringssamarbeid på rødgrønn side. Sandvik, som også er sentralstyremedlem i partiet, vil helst ha en regjering med Ap og Sp aleine.

Han ba eget parti komme med en avklaring om at dersom Ap, Sp og SV sammen får flertall etter valget i september, bør de danne regjering sammen. Hvis de tre partiene ikke får flertall – og dermed blir avhengig av Rødt eller MDG i Stortinget – mener Sandvik at Ap bør vrake SV og danne en mindretallsregjering med Sp.

Klassekampen har snakket med Aps fylkesledere i Finnmark, Nordland, Oslo, Innlandet og Østfold. Ingen av dem støtter Sandviks forslag om å endre strategien og avklare et regjeringssamarbeid med Sp.

Oslo Aps fylkesleder Frode Jacobsen sier nei til å vrake SV fra en rødgrønn regjering. I tillegg kaster han sin egen brannfakkel inn i Aps valgstrategi: Han ber partiet behandle Sp som en konkurrent og legge opp til flere konfrontasjoner rundt politikk de to partiene er uenige om.

– Jeg ser først og fremst på Sp som en konkurrent. Vi er nødt til å få fram hvorfor et sterkt Ap er viktig for å få fram den rette politikken, at det er originalen som er viktig for vanlige folk, sier Jacobsen.

– Bør Ap i større grad konfrontere Sp?

– Vi har begge et utgangspunkt om at vi må bli kvitt dagens regjering. Det er det viktigste. Men der vi har ulik politikk, må vi få fram forskjellene.

«Vi skal konfrontere Sp der det er naturlig. EØS er en sånn sak»

Uenige om Sp-strategi

– Jeg skal ikke legge skjul på at mitt primære ønske er en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet aleine.

Det sier Tore O. Sandvik, fylkesordfører i Trøndelag og sentralstyremedlem i Ap.

Dermed taler han partileder Jonas Gahr Støre midt imot når det kommer til regjeringssamarbeid. Støre har gjentatte ganger sagt at han ønsker seg en regjering med Ap, Sp og SV etter valget i høst.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har derimot sagt at han ønsker seg en Sp/Ap-basert regjering uten SV. I motsetning til Støre har Vedum ikke noe problem med å styre landet i en mindretallsregjering.

Nå får Vedum en mektig alliert i Ap i synet på samarbeid. Sandvik snakker varmt om en Ap/Sp-regjering.

Andreas Haakonsen

Artikler

Norges Bondelag er bekymret for mangel på arbeidskraft til årets sesong.

Regjeringen har en dårlig nyhet til bedrifter som er avhengig av importert arbeidskraft.

Frps fylkesledere vil vinne valget ved å ta oppgjør med symbolsk klimapolitikk.

Mange slipper karantene

Siv Jensens avgang gir rom for andre.

Solberg forsvarer milliardstøtta til de store, men åpner likevel for å endre ordningen.

Flertallet i Viken setter ned foten mot kjøp av varer og tjenester fra okkupert land.

Varsler trange kår i framtida

Ny kartlegging viser varsler om mobbing, uønsket oppførsel eller trakassering i alle partier i 2020.

Ett år etter regjeringsexiten lekker Frp voldsomt til Sp og Høyre – og til gjerdet.

Ny bok viser uenighet i Ap etter 22. juli om konfrontasjon med ytre høyre.

Slakter forslag om portforbud

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er bekymret for USAs konfrontasjonslinje overfor Kina.

Frp sliter etter å ha gått ut av regjering Frp-profiler skylder på koronakrisa

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er skuffet over Sps nei til økt CO2-avgift.

Sp går imot klimaplan

Flere Sp-politikere roper varsko om partiledelsens retorikk og utspill om klimapolitikk.

Ap-topper går i rette med Sps klimapolitikk og tror Vedum er ute etter Frp-velgere.

Ap med laveste medlemstall siden 1925 Rødt, MDG, SV og Sp vokser

Uenige om Sp-strategi

Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) taler partiledelsen midt imot om regjeringssamarbeid.

Rødt vil ha avtale med rødgrønn regjering Alternativet: kompromissløs opposisjon

Nye tillitsvalgte vil ha debatt om Jonas Gahr Støre er rett mann til å lede Arbeiderpartiet.

Slår ring rundt Støre

Arbeiderpartiet får kun 17,5 prosent i valgårets første stortingsmåling.

SV vil finne sammen med Ap, Sp og Frp i Stortinget for å overkjøre regjeringen om koronahjelp.

Norske diplomater var på stemmefiske i 23 diktaturer for å sikre Norge den gjeve plassen i FNs sikkerhetsråd.

Norges Bondelag er bekymret for mangel på ar­beids­kraft til årets sesong.

Regje­ringen har en dårlig nyhet til bedrifter som er avhengig av importert ar­beids­kraft.

Frps fylkes­le­dere vil vinne valget ved å ta oppgjør med symbolsk klima­po­li­tikk.

Mange slipper karantene

Siv Jensens avgang gir rom for andre.

Solberg forsvarer milli­ard­støtta til de store, men åpner likevel for å endre ordningen.

Flertallet i Viken setter ned foten mot kjøp av varer og tjenester fra okkupert land.

Varsler trange kår i framtida

Ny kart­leg­ging viser varsler om mobbing, uønsket oppførsel eller trakas­sering i alle partier i 2020.

Ett år etter regje­rings­exiten lekker Frp voldsomt til Sp og Høyre – og til gjerdet.

Ny bok viser uenighet i Ap etter 22. juli om konfron­tasjon med ytre høyre.

Slakter forslag om portforbud

Utenriks­mi­nister Ine Eriksen Søreide (H) er bekymret for USAs konfron­ta­sjons­linje overfor Kina.

Frp sliter etter å ha gått ut av regjering Frp-profiler skylder på korona­krisa

Klima- og miljø­mi­nister Sveinung Rotevatn (V) er skuffet over Sps nei til økt CO2-avgift.

Sp går imot klimaplan

Flere Sp-politikere roper varsko om parti­le­delsens retorikk og utspill om klima­po­li­tikk.

Ap-topper går i rette med Sps klima­po­litikk og tror Vedum er ute etter Frp-velgere.

Ap med laveste med­lems­tall siden 1925 Rødt, MDG, SV og Sp vokser

Uenige om Sp-strategi

Fylkes­ord­fører Tore O. Sandvik (Ap) taler parti­le­delsen midt imot om regje­rings­sam­ar­beid.

Rødt vil ha avtale med rødgrønn regjering Alter­na­tivet: kompro­missløs opposisjon

Nye tillits­valgte vil ha debatt om Jonas Gahr Støre er rett mann til å lede Arbei­der­par­tiet.

Slår ring rundt Støre

Arbei­der­par­tiet får kun 17,5 prosent i valgårets første stortings­må­ling.

SV vil finne sammen med Ap, Sp og Frp i Stortinget for å overkjøre regje­ringen om ko­rona­hjelp.

Norske diplomater var på stemme­fiske i 23 diktaturer for å sikre Norge den gjeve plassen i FNs sikker­hetsråd.

Norges Bondelag er bekymret for mangel på arbeidskraft til årets sesong.

Regjeringen har en dårlig nyhet til bedrifter som er avhengig av importert arbeidskraft.

Frps fylkesledere vil vinne valget ved å ta oppgjør med symbolsk klimapolitikk.

Solberg forsvarer milliardstøtta til de store, men åpner likevel for å endre ordningen.

Ny kartlegging viser varsler om mobbing, uønsket oppførsel eller trakassering i alle partier i 2020.

Ett år etter regjeringsexiten lekker Frp voldsomt til Sp og Høyre – og til gjerdet.

Ny bok viser uenighet i Ap etter 22. juli om konfrontasjon med ytre høyre.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er bekymret for USAs konfrontasjonslinje overfor Kina.

Frp sliter etter å ha gått ut av regjering Frp-profiler skylder på koronakrisa

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er skuffet over Sps nei til økt CO2-avgift.

Flere Sp-politikere roper varsko om partiledelsens retorikk og utspill om klimapolitikk.

Ap-topper går i rette med Sps klimapolitikk og tror Vedum er ute etter Frp-velgere.

Ap med laveste medlemstall siden 1925 Rødt, MDG, SV og Sp vokser

Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) taler partiledelsen midt imot om regjeringssamarbeid.

Rødt vil ha avtale med rødgrønn regjering Alternativet: kompromissløs opposisjon

Nye tillitsvalgte vil ha debatt om Jonas Gahr Støre er rett mann til å lede Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet får kun 17,5 prosent i valgårets første stortingsmåling.

SV vil finne sammen med Ap, Sp og Frp i Stortinget for å overkjøre regjeringen om koronahjelp.

Norske diplomater var på stemmefiske i 23 diktaturer for å sikre Norge den gjeve plassen i FNs sikkerhetsråd.