Sensommeren 1923 åpnet en oppsiktsvekkende utstilling i Weimar. Provinsbyen hadde fire år tidligere vært arena for utarbeidelsen av en ny tysk grunnlov. Samme år som Weimarrepublikken ble til, åpnet også en formgivningsskole der – som skulle komme til å få både et like kort liv og en like viktig rolle i historien. Den het Bauhaus og bygde videre på to eldre kunstskoler i samme by, men tok mål av seg til å bli en helt ny type institusjon. Den ville overskride skillet mellom kunst og håndverk, hentet idealer fra middelalderen og hadde med sine ideer om «en ny menneskelighet» utopiske trekk.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
