Sensommeren 1923 åpnet en oppsiktsvekkende utstilling i Weimar. Provinsbyen hadde fire år tidligere vært arena for utarbeidelsen av en ny tysk grunnlov. Samme år som Weimarrepublikken ble til, åpnet også en formgivningsskole der – som skulle komme til å få både et like kort liv og en like viktig rolle i historien. Den het Bauhaus og bygde videre på to eldre kunstskoler i samme by, men tok mål av seg til å bli en helt ny type institusjon. Den ville overskride skillet mellom kunst og håndverk, hentet idealer fra middelalderen og hadde med sine ideer om «en ny menneskelighet» utopiske trekk.