Jeg sitter på Det nordiske biblioteket ved foten av Akropolis og skriver denne anmeldelsen. I tre dager har jeg vært sengeliggende med voldsomme kramper i magen og i dag er jeg frisk, så nå leser jeg Fredrik Hagen! Sånn er det med kortvarig sykdom: Totaldominerende når den skjærer oss gråtende i søvn, og glemt som gårsdagens regnskvett like etter.
En kort og godt komponert prosasamling om å leve tett på forgjengelighet.
Man venner seg til alt som blir borte
