Essay

Romanens rom

Knausgårds romaner skaper produktivt kaos i de kristne symbolene.

Seanse i kirka: Fredag for to uker siden møtte Karl Ove Knausgård forfatterkollega Birger Emanuelsen til samtale i Tromøy kirke. Tromøya er sterkt til stede i flere av Knausgårds romaner. Foto: Elisabeth G. AltenborgSeanse i kirka: Fredag for to uker siden møtte Karl Ove Knausgård forfatterkollega Birger Emanuelsen til samtale i Tromøy kirke. Tromøya er sterkt til stede i flere av Knausgårds romaner. Foto: Elisabeth G. Altenborg

Seilte man forbi Arendal for hundre år siden, var Tromøy kirke et viktig punkt for navigasjon. Den hvite kirka var i flere hundre år en del av landtoningen, konturene av landskapet sett fra sjøen. Mot slutten av 1900-tallet grodde landskapet igjen. Nå kan man verken se kirka fra havet – eller havet fra kirka. Tett skog stenger utsikten. Bruset fra dønningene hører jeg likevel, en sein ettermiddag i januar. Jeg har reist hit for å høre Karl Ove Knausgård i samtale med forfatterkollega Birger Emanuelsen i kirka – og er tidlig ute. Lyset på gravene på kirkegården er tegn på velstand, små elektriske lykter skinner åpenbart døgnet rundt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Månadens poet

Torild Wardenær lèt poesien romme både polemikk og elegi.

Kommentar

«Estetisk leksikon» leverer noe alle som vil forstå kunst og litteratur trenger.

Nordisk råd

Sysken­skapet opphøyrer aldri, fastslår Ida Kukkapuro.