Essay

Romanens rom

Knausgårds romaner skaper produktivt kaos i de kristne symbolene.

Seanse i kirka: Fredag for to uker siden møtte Karl Ove Knausgård forfatterkollega Birger Emanuelsen til samtale i Tromøy kirke. Tromøya er sterkt til stede i flere av Knausgårds romaner. Foto: Elisabeth G. AltenborgSeanse i kirka: Fredag for to uker siden møtte Karl Ove Knausgård forfatterkollega Birger Emanuelsen til samtale i Tromøy kirke. Tromøya er sterkt til stede i flere av Knausgårds romaner. Foto: Elisabeth G. Altenborg

Seilte man forbi Arendal for hundre år siden, var Tromøy kirke et viktig punkt for navigasjon. Den hvite kirka var i flere hundre år en del av landtoningen, konturene av landskapet sett fra sjøen. Mot slutten av 1900-tallet grodde landskapet igjen. Nå kan man verken se kirka fra havet – eller havet fra kirka. Tett skog stenger utsikten. Bruset fra dønningene hører jeg likevel, en sein ettermiddag i januar. Jeg har reist hit for å høre Karl Ove Knausgård i samtale med forfatterkollega Birger Emanuelsen i kirka – og er tidlig ute. Lyset på gravene på kirkegården er tegn på velstand, små elektriske lykter skinner åpenbart døgnet rundt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Heller ikke verdier kommer gratis.

Essay

Jakobs­bø­kene viser oss hva romanen ennå kan være. La oss lese den sammen før det er for seint.

Nordisk råd

Provo­ka­tøren Mette Høeg er tilbake i Danmark, med mer av det hun kritiserte andre for: navle­be­sku­else.