Det er vanskeleg å gle seg over at vårsola lokkar grøne skot ut av bleik jord og tørre greiner samstundes som vi veit at folkemord går føre seg akkurat no: i Ukraina, i Gaza, blant uighurane i Kina. At Russlands invasjon av Ukraina, først Krim-halvøya i 2014 og så resten av landet i 2022, også er eit folkemord, er nok ikkje ei gjengs forståing. Men skal ein tru det Sofi Oksanen skriv i «Putins krig mot kvinner», utgitt på finsk i 2023 og no omsett til norsk av Turid Farbregd, er målet med krigføringa ikkje berre å leggje landet under russisk administrasjon, men også å utslette ukrainsk identitet og kultur. Eit viktig verkemiddel er terror og seksualisert vald mot sivile.
Sofi Oksanen skriv om Russland og Aust-Europa som postkolonialismens blindsone.
Formidabel krigsanalyse
