I skyggen av vindmøller

AnmeldelseMorten Langeland6. april

Illustrasjon: Biodiversity Heritage Library/Flickr

Thor Magnus Tangerås

Landskap med vindturbinar

Dikt

Samlaget, 137 sider

NRK.no forteller denne uken at på femti år har åtte av ti fuglearter forsvunnet fra norske fuglefjell. Det overrasker ikke og vanen ved varskoene kunne i seg selv vært emne for en poetisk klagesang. Heldigvis er det ikke klaging like så mye som livgiving og oppmerksomhet mot det livet som menneskeforskylt forsvinner, Thor Magnus Tangerås vier pennen sin til i «Landskap med vindturbinar». Hans debut fra to år siden, «Ø», brukte nettopp bokstaven ø som gjennomgående okkular for å behandle døden. Samme tanke om poetisk begrensning som åpnende, preger årets bok: Med sine 137 sider og vell av ulike diktformer oppleves den rikholdig, konsentrert og nært på naturen som forsvinner.

Sofi Oksanen skriv om Russland og Aust-Europa som postkolonialismens blindsone.

Formidabel krigsanalyse

MeldingMerete Røsvik6. april

I stormen: Kraftig snøfall over Moskva i februar i år, her med Det statlige historiske museet i bakgrunnen. Foto: NATALIA KOLESNIKOVA/AFP/NTB Scanpix

Sofi Oksanen

Putins krig mot kvinner

Sakprosa

Omsett av Turid Farbregd

Kagge forlag 2024, 238 sider

Det er vanskeleg å gle seg over at vårsola lokkar grøne skot ut av bleik jord og tørre greiner samstundes som vi veit at folkemord går føre seg akkurat no: i Ukraina, i Gaza, blant uighurane i Kina. At Russlands invasjon av Ukraina, først Krim-halvøya i 2014 og så resten av landet i 2022, også er eit folkemord, er nok ikkje ei gjengs forståing. Men skal ein tru det Sofi Oksanen skriv i «Putins krig mot kvinner», utgitt på finsk i 2023 og no omsett til norsk av Turid Farbregd, er målet med krigføringa ikkje berre å leggje landet under russisk administrasjon, men også å utslette ukrainsk identitet og kultur. Eit viktig verkemiddel er terror og seksualisert vald mot sivile.

Hva skal til for at tidsskriftene blomstrer utafor allfarvei?

Dansk papirtiger

KommentarBlad, blad, bladElise By Olsen (Motebibliotekar)6. april

I Weekendavisen etterlyste debattanten Asker Hedegaard Boye i fjor et ordentlig dansk kulturtidsskrift. «Har vi overhodet noen?», spurte han og ramset opp utdødde magasintitler, fagblekker som hadde gått inn og opplysningsblader som ikke hadde gitt lyd fra seg siden pandemien. Boye savnet «de kloke, tverrfaglige utgivelsene som har et ståsted man kan fascineres av (og irriteres over), og som ikke holder tilbake for å tegne tidens ånd.» Til slutt kom han med en oppfordring til alle som måtte sitte med en magasinutgivelse i magen, «det er bare å komme i gang!»