Et tøft og gledelig grep

Flere enn 70 personer har de siste årene begrunnet sin flytting til Sveits med at norske skatter er for høye. Det er et problem at norske kapitaleiere forlater hjemlandet. Det gir mindre skatteinntekter, og dessuten er det en fordel å ha norsk eierskap av norske bedrifter. Det er med på å sikre at reinvesteringer i selskaper og industri skjer i Norge, hvor kapitaleierne har kontaktnett og kunnskap om samfunnet. Både politikken og økonomien er delt på midten i synet på hva som skal til for å hindre slik skatteflukt. Finansfolk, Høyre, Frp og en del økonomer mener måten å gå fram på er å senke skattesatsen på formuer og selskaper. Bare da vil det lønne seg å eie fra Norge, mener de. Den andre fløyen, representert ved partier på venstresida, ulikhetsøkonomer og Senter for skatte- og adferdsforskning, har argumentert for å kraftig begrense mulighetene for skatteflukt.

Den fransk-amerikanske økonomen Gabriel Zucman tilhører siste gruppe. Han har markert seg som en av verdens fremste ulikhetsforskere, ved siden av Thomas Piketty. Zucman leder arbeidet med World Inequality Database, som dokumenterer verdens voksende ulikhet. I tillegg har Zucman gitt ut bøker om skatteflukt. Hans siste bok har undertittelen «How the Rich Dodge Taxes and How to Make Them Pay». I fjor høst sa han til Klassekampen at det er enkelt å stanse flyttebølgen til Sveits: «Det er ikke høye skatter som er problemet, men at Norge har valgt å gjøre det mulig å flytte uten at beskatningen følger etter. Norge kan i stedet velge å si til dem som flytter: ‘Du har blitt veldig rik i Norge, så vi fortsetter å beskatte deg en del år etter at du har flyttet ut.’»

Det rådet har regjeringen lyttet til. I går endret den reglene for utflyttingsskatt slik at den nå må betales innen tolv år for verdier opptjent mens personen har vært bosatt i Norge. Finansavisen har i en serie intervjuer i vinter spurt Sveits-utflyttere om de fortsatt ville flyttet om de måtte betale formuesskatt til Norge, slik Gabriel Zucman har foreslått. Mange svarer et rungende ja. Nå får vi testet de svarene mot virkeligheten. Uansett er utflytterskatten et gledelig og tøft grep fra regjeringen.

Rettelogg 21. mars: Utflyttere må skatte i tolv år etter utflytting, ikke tolv måneder som det beklageligvis sto i første versjon.

Leder