Studenter ved universiteter i blant annet USA, Frankrike og Australia har denne uka satt opp teltleirer og også inntatt skolebygg for å støtte palestinernes sak. De krever at prestisjeuniversiteter som Sorbonne, Sciences Po og Columbia skal kutte båndene til israelsk akademia og slutte å investere i selskaper involvert i israelsk undertrykkelse av palestinere. Konsekvensene for studentene er alvorlige. Mange er anholdt, andre mister studieplass og bosted ved universitetene, og enkelte er blitt skadet i sammenstøt med politiet. Likevel sprer protestene seg til stadig nye universiteter. Ved Universitetet i Oslo er det også satt opp telt foran universitetsbiblioteket. Demonstrantene ønsker å påvirke universitetsledelsen til å innføre akademisk boikott av Israel på styremøtet 14. mai, da saken skal opp.
De som ikke ønsker en slik boikott, argumenterer for at den bryter med den akademiske friheten. Blant dem er Civita-leder Kristin Clemet, som også sitter i styret ved Universitetet i Oslo. Aftenposten advarte på lederplass fredag universitetet mot å vedta en slik boikott, blant annet begrunnet med at forslaget er dårlig begrunnet og griper inn i den akademiske friheten. Den internasjonale BDS-bevegelsen, som er initiativtaker til de ulike boikottkampanjene mot Israel, presiserer imidlertid at en akademisk boikott ikke er et kontaktforbud mot israelske akademikere. En akademisk boikott skal rettes mot institusjoner, ikke enkeltforskere, skriver bevegelsen og viser til at FNs definisjon av akademisk frihet handler om individer.
Det er også gode grunner til å innføre akademisk boikott. Mange universiteter i Israel er tett knyttet til hæren og utvikling av våpensystemer. Høyere utdanningsinstitusjoner bør også reagere på den systematiske ødeleggelsen av palestinske skoler, universiteter, arkiver og biblioteker vi har sett under krigen på Gaza. Palestinere er frarøvet mulighet til skolegang i årevis, og folkets nedskrevne historier er ødelagt. Boikott er dessuten en ikkevoldelig protest, hvor det handler om å treffe Israels økonomi og nettverk. Det er ingen grunn til å framstille krav om boikott som ytterliggående eller ekstreme. Boikott er et fredelig middel med god begrunnelse.