I ein kosteleg seanse i Cecilie Løveid sitt drama «Jeg er SYLv» (2023) sit poeten Sylvia Plath og drikk te med kvinnegruppa i kyrkjesoknet ho har flytta til på den engelske landsbygda. Medan dei andre pratar muntert om nylaga pai og den flotte utsikta, dreier Sylvia, i same lette tone, samtalen over på sjølvmord, og med porselenskoppen i hand byrjar ho å ramse opp ulike måtar og metodar.
Kathleen Rani Hagens romanheltinne skulle aldri ha barn – så kva gjer ho i ei barselgruppe ute i forstaden?
Miljøaktivisten som mor
