Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Johannes Anyuru gir tro på litteraturen som mulighet i en mørk politisk virkelighet.

Løgn, liv og litteratur

AnmeldelseHanne Kristin Wolden9. mars

En vei ut: Hos Johannes Anyuru blir fantasien en redning. Foto: Maja Kristin Nylander

Johannes Anyuru

Ixelles

Roman

Oversatt av Håvard Syvertsen

Forlaget Press 2024, 430 sider

Hvem trekker opp grensene mellom løgn, illusjon og fiksjon? Hva er virkelig, hvem eier sannheten, og hvem sine fortellinger er verdt å lytte til? I svenske Johannes Anyurus nye roman tar løgnene og fiksjonen så mange avanserte omveier at alle ideer om sant og virkelig settes på spill.

Kathleen Rani Hagens romanheltinne skulle aldri ha barn – så kva gjer ho i ei barselgruppe ute i forstaden?

Miljøaktivisten som mor

MeldingHelene Hovden Hareide9. mars

Småbarnsliv: Mary Cassatt – «Mother Marie dressing her baby after its bath», fra 1891. Foto: Library of Congress/Wikimedia Commons

Kathleen Rani Hagen

De jordbundne

Roman

Cappelen Damm 2024, 464 sider

I ein kosteleg seanse i Cecilie Løveid sitt drama «Jeg er SYLv» (2023) sit poeten Sylvia Plath og drikk te med kvinnegruppa i kyrkjesoknet ho har flytta til på den engelske landsbygda. Medan dei andre pratar muntert om nylaga pai og den flotte utsikta, dreier Sylvia, i same lette tone, samtalen over på sjølvmord, og med porselenskoppen i hand byrjar ho å ramse opp ulike måtar og metodar.

Å lese Hannah Arendt er en kur for mismot i møte med mørke tider.

Av kjærlighet til verden

AnmeldelseEven Teistung9. mars

Nærhet: Hannah Arendts doktoravhandling tok for seg kjærlighetsbegrepet hos Augustin, her portrettert med sin elskede mor Monica i Ary Scheffers maleri fra 1854. Foto: Det britiske nasjonalgalleri/Wikimedia Commons

Lyndsey Stonebridge

We Are Free to Change the World. Hannah Arendt’s Lessons in Love and Disobedience

Sakprosa

Hogarth 2024, 349 sider

Det finnes en revne i midten av Hannah Arendts livslinje: Da hun døde, 69 år gammel, i sin egen stue med venner på besøk, hadde hun levd ganske nøyaktig 34 og et halvt år i USA; de foregående 34 og et halvt var tilbragt i et Europa i ferd med å falle fra hverandre, en prosess hun skulle bruke store deler av sitt andre liv på å forsøke å begripe. Skjønt det er en tilfeldighet, er Arendts to liv på sitt merkelige vis et praktisk eksempel på et av hennes mest kjente filosofiske konsepter, nemlig nataliteten: at mennesket ved sin blotte eksistens markerer noe nytt i verden, og følgelig at hvert enkelt menneske kan begynne på nytt, kan skape noe nytt. Som det heter i en kjent setning i essayet ‘Lying in Politics’: «We are free to change the world and to start something new in it».