This time, like all times, is a very good one, if we but know what to do with it», heter det i Ralph Waldo Emerson-sitatet som danner epigrafen til Wencke Mühleisens nye roman. Bokas jeg-person befinner seg sannelig i en omtumlende tid: Hun er 70 år gammel, og ektemannen har forlatt henne for en annen kvinne. Den voksne sønnen har for lengst fløyet fra redet og bosatt seg på den andre siden av kloden. Søsteren, som hun har stått nær siden barneårene, har gått bort i kreft. Tilbake står jeg-personen alene på alderdommens terskel, ribbet for de identiteter hun har pleid gjennom et langt liv. Hva skal hun gjøre med årene som fremdeles ligger foran henne? Kan det finnes en grønn eng på den andre siden av katastrofen, et sted hvor hun ikke bare er trist og «ravende ensom», men også «fri»?
Wencke Mühleisens roman om en 70-årig kvinnes datingprosjekt er forfriskende frilynt. Men er den radikal?
Resten av dagen
